Oslo Jazz Festival Orchestra: Trygve Seim, Jon Balke, Ellen Andrea Wang, Mathias Eick og Gard Nilssen.

Supergruppe på jazzfestival

Oslo Jazzfestival har samlet fem av Norges mest fremragende musikere i ett band. Den eneste sjansen til å høre dem kommer i kveld.

 

Oslo Jazz Festival Orchestra (heretter OJFO) består av Jon Balke (tangenter), Ellen Andrea Wang (bass), Mathias Eick (trompet), Gard Nilssen (trommer) og Trygve Seim (saksofon). Besetningen er satt sammen av festivalen, som et prosjekt for deres 30-årsjubileum. De startet like godt med å spille på klubben Ronnie Scott’s i London 5. januar. Ikke alle norske band er forunt å debutere der?

– Ja, det var veldig kult, synes Jon Balke.

Dagsavisen forsøkte å få samlet hele orkesteret i forveien, men det viste seg å være vanskelig, slik de holder på. Siden de gjorde en konsert i Genève for to uker siden føler de ikke behov for å møtes, og gå gjennom materialet én gang til. De har det travelt nok som det er?

– Vi får ikke tid til å tenke så mye over det, sier Gard Nilssen.

Les også: To sterke årgangar

Toppet lag

Nå er det ikke uvanlig i jazzkretser at kjente musikere finner sammen i nye former. Men OJFO må ansees som et toppet lag. Med fem sterke individualister, som alle har egne opptredener på festivalen i tillegg.

– Jeg var litt skeptisk. Det er noe rart med et eksternt sammensatt band. Det handlet heldigvis ikke om å stå på stand og spille på messer, men jeg har faktisk aldri vært med på noe sånt som dette før. Konstellasjonen fikk meg til å tro at det ville bli en god opplevelse, sier Jon Balke

– Det kunne blitt mye, mye verre, mener Gard Nilssen. Han mener at dette er spesielt gøy for ham, siden Jon Balke har vært en av hans helter siden han var guttunge:

– Det er friskt og spennende å komme inn i et nytt miljø. Selvfølgelig skal vi prestere, med det er ikke en sinnssykt viktig jobb, sier han.

– Og det gjør at alle spiller enda bedre, mener Balke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nytt og gammelt

Repertoaret til OJFO består av litt nytt materiale, litt de har spilt hver for seg tidligere, men ikke låter som er aktivt i bruk i andre sammenhenger akkurat nå. Jon Balke beskriver orkesteret som en klassisk jazzkvintett, med låter og soloer.

– Mens det vi driver med ellers er mer bevisst på å løse opp dette klassiske formatet, forklarer han.

Jon Balke spilte en solokonsert fra sitt eget album «Warp» onsdag. Han var også med i Ellen Andrea Wangs «Songs From Land» i går. Wang spilte på sin side også en konsert med gruppa Pixel rett etterpå.

Mathias Eick ble kjent i Jaga Jazzist, og har også gjort suksess i duo med Elvira Nikolaisen. På festivalen spilte han tirsdag fra soloalbumet «Midwest», som kom på ECM i fjor, hans beste album ifølge vår jazzanmelder Roald Helgheim.

Trygve Seim er mest kjent fra The Source, og presenterer sitt nye album «Rumi Songs» med en konsert lørdag. Et samarbeid med vokalist Tora Augestad, et møte mellom samtidsjazz og klassisk verdenslitteratur, siden tekstene er gjendiktninger av den persiske poeten Jalaladin Rumi.

Gard Nilssens band Acoustic Unity ble Spellemann-nominert for albumet «Firehouse», der de, tro meg, virkelig spiller som det brenner under føttene på dem. I går var også de ilden igjen.

Les også: Jimmy Webb – en legende i levende live

Ekstra hektisk

– Det holder med en konsert om dagen for meg, sier Gard Nilssen. Jeg er litt ferdig etterpå, medgir han, før han skynder seg videre for de siste forberedelsene før konserten med Acoustic Unity.

– Jeg er glad for at jeg har gjort solokonserten min først. Det krever mer fokus. Med orkesteret er det mer innøvd stoff, sier Balke.

Vi fikk også tak i Ellen Andrea Wang på vei fra den ene lydprøven til den andre øvingen, eller omvendt. Akkurat hva fikk vi ikke helt tak i, siden hun spiller tre konserter på to dager.

– Fire konserter på tre dager, retter Wang. Fordi hun også er med på Bugge Wesseltofts 12 timer lange jamsession Lydkolonien på klubben Ingensteds lørdag.

– Hvor mange av de 12 timene skal du spille?

– Det kommer an på formen, ler hun.

– Det fine er at alle i Oslo Jazz Festival Orchestra har fått sin egen konsert på festivalen. Men da blir det ekstra hektisk. Jeg synes jeg er både heldig og privilegert som får være med på alt dette. En sånn bølge får man surfe på mens man kan.