Slakter reklameforbud

I desember i fjor vedtok Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg at Norges totalforbud mot politisk TV-reklame er i strid med ytringsfriheten. Det var ventet at kulturminister Trond Giske ville kjempe til det siste for å få dommen opphevet. I går kom beskjeden om at den norske stat ikke vil anke.

På en pressekonferanse la i stedet kulturministeren fram sin plan for å sørge for at Norge fortsatt kan forby politisk reklame på TV. Det gjør han ved å endre NRK-plakaten slik at også mindre partier er sikret tilgang til statskanalen under valgkampen. Giske viste i går til at det er flere europeiske land som har lignende ordninger, blant annet Frankrike, Tyskland og Belgia. Hvis endringen i NRK-plakaten ikke er tilstrekkelig, kan det bli aktuelt å innføre et regelverk som pålegger alle TV-kanaler å dele ut gratis sendetid til samtlige politiske partier.

– Gratisreklame, rett og slett, og vi mener det er et drastisk og sterkt virkemiddel. Men vi vil vurdere det, sa Giske.

– Ikke tilstrekkelig

Men det juridiske smutthullet får strykkarakter av flere eksperter på ytringsfrihet, som mener det nå er fritt fram for politisk TV-reklame i Norge.

– Giskes håndtering vitner om en total mangel på respekt og en arroganse uten sidestykke overfor menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Juridisk fakultet i Oslo og ekspert på forholdet mellom Menneskerettighetskonvensjonen og norsk lovgivning.

I den nye ordlyden i NRK-plakaten heter det at «NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle dekningen».

Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas tilbakeviser at den nye bestemmelsen er et angrep på NRKs redaksjonelle frihet.

– Vi har ikke gitt fra oss et gram av redaksjonell styring. Det nye punktet i NRK-plakaten er en beskrivelse av kriteriene for vår dekning av valgkamper, slik den allerede fungerer i dag, sier Bjerkaas.

Anine Kierulf mener Giske uansett ikke kan komme seg ut av den juridiske floken han har viklet seg inn i.

– Hvis endringen av NRK-plakaten er reell, så er det et grovt angrep på den redaksjonelle ytringsfriheten. Hvis NRKs praksis ikke er endret, så har ikke Giske gjort noen av de tingene som Strasbourg-dommen pålegger oss, sier Kierulf.

Dårlig rådgivning

Det var TV Vest og Pensjonistpartiet som i 2003 sto bak TV-reklamen som først havnet i norsk Høyesterett og siden i Strasbourg. Advokat Kyrre Eggen førte saken for TV Vest. Han mener kulturminister Giske har grepet fatt i en liten flik av dommen i Strasbourg, som attpåtil tilhørte mindretallet representert ved den norske dommeren Sverre Erik Jebens.

– De andre fem dommerne mente det norske totalforbudet er i strid med artikkel 10 om ytringsfrihet. Å endre NRK-plakaten er derfor åpenbart ikke tilstrekkelig. At en statsråd forsøker å instruere en mediekanal som NRK får ingen innvirkning, sier Eggen.

Det er Medietilsynet som håndhever reklameforbudet, og overtramp kan straffes med bøter. Kyrre Eggen føler seg trygg på hva som blir utfallet hvis et politisk parti nekter å betale boten og saken kommer opp for norsk rett igjen.

– Da vil de vinne, sier Eggen.

Også professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Mads T. Andenæs, mener det er skadelig for Norges omdømme å tape flere ganger i EMD på dette området, og synes saken bærer preg av at kulturministeren har lyttet til dårlige juridiske råd.

– At avgjørelsen fra Strasbourg kom som en overraskelse virker ikke særlig overbevisende. Domstolen i Strasbourg er ikke et uforutsigbart orakel, sier Andenæs, som tror det kan bli vanskelig å håndheve forbudet mot politisk reklame.

– Med det dårlige juridiske grunnarbeidet har staten lagt til rette for rettsvillfarelse av alle slag, sier jussprofessoren.