Sivert Høyem: – Det går bra med meg. Jeg feiker det ikke

– Det som frustrerer alle artister nå, er at det er umulig å legge klare planer med håp om å få dem gjennomført. Det er komisk mange møter og planer som endres hele tida. For egen del har jeg lite å klage over, men for musikkbransjen er det helt krise. Vi får håpe det blir bedre i løpet av året, sier Sivert Høyem.

Denne uka kommer han med EP-en «Roses of Neurosis», hans første soloutgivelse på fem år. I kveld skulle han spilt den første av fire solokonserter på Rockefeller i Oslo i anledning utgivelsen.

Helt fram til tirsdag ettermiddag var konsertene fortsatt på programmet. Så ble det klart at regjeringen fortsatt opprettholde strengeste nivå av smitteverntiltak for Oslo.

– Det var ikke overraskende at konsertene ble avlyst i denne omgang. Men slik alt er, var det kanskje like greit. Vi får flyttet dem til april, da er det mer håp i lufta og artigere å gå på konsert, sier Sivert Høyem.

– Men til uka skal jeg spille i Nord-Norge. Der ser det bra ut.

– Publikum trengte kanskje ikke mitt mørkeste nå

Det er noe lyst og oppløftende over sangene på «Roses of Neurosis» denne plata, i kontrast til både Madrugada og hans forrige soloplate – hvorfor denne plutselige munterheten?

– Det har litt med timing å gjøre. Jeg ville gi ut noe nå, men ikke gjøre et helt album, og det publikum trengte nå, var kanskje ikke mitt aller mørkeste og mest aggressive, sier Sivert Høyem.

– Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det munterhet. Men det går bra med meg, jeg er på et fint sted i livet. Jeg feiker det ikke.

Madrugadas store gjenforeningsturné

Sivert Høyems forrige soloplate «Lioness», hans sjette, kom i 2016. I årene etter jobbet han med britiske musikere i bandet Paradise, som bare fikk laget en EP før de ga seg. I 2019 gjorde Høyem en omfattende gjenforeningsturné med Madrugada, bandet som gjorde ham til en av norsk rocks store stemmer.

 Madrugada på scenen i Oslo Spektrum, 2019. Foto: Mode Steinkjer

Madrugada ble populære langt utenfor Norge, og gjennom 2019 spilte bandet utsolgte konserter og store festivaler på kontinentet. Konserten i Basel ble nylig vist på NRKs søndagsflate «Hovedscenen», som ellers pleier være forbeholdt klassisk musikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Den turnéen vil jeg huske lenge. Det var en stor opplevelse, og en god ting å se tilbake på. Jeg er stolt av at vi klarte å komme tilbake med Madrugada og gjøre en turné på det nivået, for et større publikum enn vi noen gang har hatt. Det føltes godt å se at bandet betydde så mye for så mange, sier Høyem.

– Jeg håper å kunne stå på de store scenene igjen. Det har ikke alltid vært så viktig for meg – jeg kan gjerne spille solo og akustisk for 20 personer, jeg – men det var et stort kick på den turneen. Det er noe helt spesielt med å spille for mange mennesker i en konsertarena.

Høyem har flere album på gang

Etter fem år uten plater lover Høyem mere musikk i 2021.

– Jeg har mange ideer, og jeg har hatt en lang, inspirert periode i det siste. Vanligvis tar de periodene brått slutt, men nå har jeg holdt det gående lenge. Så jeg har både ett og to album på gang. Det er to år med låtskriving fra Paradise-prosjektet som sikkert vil dukke opp i andre sammenhenger.

Sivert Høyem. Foto: Frode Fjerdingstad/HES

– I fjor ble et påtvunget, men nødvendig hvileår. Da jeg hadde fått summet meg etter 2019, ville jeg bare spille musikk sammen med vennene mine igjen. Så hadde jeg disse sangene som var påbegynt som en demo med Christer (Knutsen, fast samarbeidspartner), vi lekte oss med noen låter bare oss to. For nå var det disse låtene som bare måtte ut, jeg ville ikke begynne på et nytt album. At alt var som det var, gjorde at jeg følte meg friere. Det ble en utgivelse med lavere skuldre og lavere forventninger enn ellers.

– Først hadde jeg en tittel som var helt håpløs: «Bones-Apart», som i Napoleon. Bonaparte, ikke sant? Men den tittelen kommuniserte ikke med noen, selv jeg syntes den ble litt teit. «Roses Of Neurosis» var en av de andre tittelkandidatene, det er en linje fra refrenget på en av sangene.

– EP-en er en samling med fem klaustrofobiske, halvnevrotiske kjærlighetsviser. Tittelen binder dem sammen. Jeg liker ordspill, som i countrymusikken – «Speed of the Sound of Loneliness», for eksempel. Det bringer litt humor til bordet, og det kan være et greit sted å starte med disse sangene.

Les også: Snakkisen «Shuggie Bain» er rett og slett skikkelig god (+)

– Vi kan jo ikke bare snakke om korona: Hva har du hørt på i det siste?

– De siste årene er Father John Misty og Lana Del Rey de artistene som har gitt meg mest. Det er jo ikke helt nye navn, jeg har alltid brukt lang tid på å sette meg inn i ting. Musikalsk lener de seg på ting jeg har hørt før, likevel føles det føles nytt, fordi begge har en konstruert artistpersona å spille på. Det har ikke jeg. Jeg er bare Sivert Høyem. Jeg har ikke den skuespillerevnen.

Lana Del Rey. Foto: AP/NTB

– Både Lana Del Rey og Father John Misty har en fortid som ærlige singer-songwritere under eget navn, men de har kanskje følt at det var en begrensning, eller at ærligheten kan være oppkonstruert, og hvilken verdi har det da? Sånne ting kan jeg gruble på til jeg får vondt i hodet. Som artist vil man jo lage noe som kjennes genuint.

* Sivert Høyem «Roses of Neurosis» EP utgis 12. februar

Les også: Sluttet å stjele biler, begynte å lage poplåter (+)