Albert Åberg – femti år og like ung

---

5

«Gratulerer med dagen, Albert Åberg!»

Av Gunilla Bergström, oversatt og dramatisert av Marianne Sævig

Regi: Bård Bjørknes

Dukker: Kari Noreger

Musikk: Georg Riedel

Med: Knut Wiulsrød, Sarah Christine Sandberg, Dagfinn Tutturen, Suzanne Paalgard, Marianne Edvardsen

Oslo Nye Teater/Trikkestallen

---

Albert Åberg må være en av de yngste femtiåringene vi kjenner. Han ser fortsatt ikke en dag eldre ut enn en femåring, og fortellingene om ham kan vi vel nå betrakte som nærmest tidløse. For til tross for vår tids tilgang på ipader, animasjonsfilmer og ymse dataspill, appellerer denne brunkledde, hyggelige gutten født tidlig på 1970-tallet, også til 2020-tallets barn, med sine fantasileker, sin glede over å tømme kakeboksen og sine enkle men kloke tanker om livet. Og så har han jo Skybert og pappa Åberg, da, som gjør fortellingene om Albert både trygge og spennende.

Albert Åberg fyller 50 år

På Oslo Nye Trikkestallen har nå fire av Gunilla Bergströms bøker blitt utgangspunkt for en bursdagsforestilling som virkelig er bursdagsbarnet verdig. Siden det er fire ganske ulike Albert-fortellinger som er satt sammen, har produksjonsteamet på Trikkestallen selv skapt overganger og sammenhenger mellom disse. Det fungerer jevnt over bra, men starten er litt uklar, og det tar litt tid før vi kommer inn i det kjente Albert-universet. Den første fortellingen, der Albert synes synd på seg selv fordi han er for liten til alt, og spiser opp alle kakene i en hel kakeboks, er også blitt noe rotete og støyete, siden Alberts to fettere Bing og Benny (spilt av dukkeførerne Suzanne Paalgard og Sarah Christine Sandberg), tar veldig stor plass og er svært høylytte. Heldigvis har resten av forestillingen en annen ro, selv om det blir mye liv og røre og artige påfunn.

[ «Alle fantastiske ting» er rørende og forrykende listekomikk (+) ]

Scenen, som viser stua til Albert (spilt av dukkefører Knut Wiulsrød) og pappa Åberg (Dagfinn Tutturen), er flankert av store bokrygger der vi kan lese titlene på flere av Gunilla Bergströms bøker om Albert. Det er som om det vi ser på scenen liksom kommer direkte ut av en bokhylle. Foran på scenen ligger det også en haug med store bøker som til sammen utgjør en slags disk eller benk. Den gjør scenen ganske lukket, og i starten kan man frykte at den kommer litt i veien for publikums innlevelse i det som skal skje på scenen. Men vi glemmer fort haugen der foran, for den blir en del av spillet og får mange fine funksjoner gjennom forestillingen. Denne scenografien, signert Per Horn, har også blitt brukt i de tre tidligere Albert Åberg-produksjonene Oslo Nye har laget, og gjenbruk er gull, ikke bare av miljøhensyn, men også fordi det skaper sammenheng mellom produksjonene.

Gunilla Bergström døde

Gunilla Bergström døde dessverre før hennes lille hverdagshelt rakk å fylle et halvt hundreår, men hun fikk sett de tidligere oppsetningene som ble laget på Trikkestallen og var veldig begeistret for dem. Blant annet besøkte hun Trikkestallen og fortalte Dagsavisen om Albert Åberg-suksessen da den populære barnebokfiguren fylte 40 år. Og også i denne nyeste produksjonen har man klart å lage en forestilling som kan fange oppmerksomheten til både liten og stor. De fire bøkene som er utgangspunktet for denne forestillingen, «Du er for liten, Albert Åberg», «Fly! sa Albert Åberg», «Knyt i vei, Albert Åberg!» og «Hurra for pappa Åberg!», har flere elementer som gir mulighet til å lage vakre scenebilder.

[ I tolv år har Statsteatret holdt på med teaterprosjektet «Norge 1066-2066». Nå er de klare med finalenummeret ]

I en scene reiser Albert og pappa med fantasien ut i verdensrommet, og her har teatret laget et spennende scenebilde ved hjelp av black light-effekter, som kan skape en illusjon av at dukker og gjenstander flyr i luften. I en annen scene, der Albert har knyttet tråder og hyssing på kryss og tvers i stua, kommer lysende, små dyr glidende langs noen av tauene, og det er også veldig fint å se på.

Pappaen og Skybert

Barna i salen er som vanlig både snakkesalige og direkte. På et tidlig tidspunkt lyder det «Jeg liker ikke Skybert» fra raden bak meg, men ellers får man inntrykk av at barna lett lar seg engasjere, de ler av pappa Åbergs knall og fall, og bidrar mer enn gjerne med å fortelle pappaen hvor Skybert har gjemt seg. Og når det synges fra scenen, er det helt stille i salen. Å lage forestilling om en litterær figur som Albert Åberg, som barna kjenner så godt, er jo på et vis ganske takknemlig, siden barna allerede i utgangspunktet føler tilknytning og gjenkjennelse på så mange plan.

[ Dette er verdens beste tegneserie ifølge Knut Nærum ]

For oss som så fortellingene om Albert på Barne-TV som små, er det forresten gøy at forestillingen starter med kjenningsmelodien til akkurat denne serien. Melodien dukker opp flere ganger i løpet av fortellingenes gang, og den følges også opp av andre nykomponerte sanger som er både enkle og fengende.

For den som planlegger vinterferie i Oslo og omegn, kan turen til Trikkestallen på Torshov være verdt å ta. Så får man også mulighet til å synge bursdagssangen for en av barnelitteraturens mest elskede karakterer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen