På scenen

Eventyrlig campingtur i Groruddalen

Se opp for en fargerik bil full av folkeeventyr i Groruddalen! Campingkompaniet er i byen, og det er tid for friske og fabelaktige fortellerteaterstunder for folk der de bor.

5

TEATER

«Risen som ikke hadde noe hjerte på seg»

Et folkeeventyr bearbeidet og presentert av Campingkompaniet

Regi: Gunnar Eiriksson

Med: Lisa Birkenes Thun og Sofia Knudsen Estifanos

Campingkompaniet i samarbeid med Rommen Scene og Det Norske Teatret

Vi har ikke noen sterk tradisjon for oppsøkende teater her i landet, men sjangeren har fått en liten oppblomstring i forbindelse med koronapandemien. De oppsøkende kompaniene har for det meste befunnet seg i byene, og det har heller ikke vært så mange av dem. Men ett kompani, som så dagens lys allerede i 2016, lenge før noen av oss engang hadde tatt ordet pandemi i vår munn, har oppsøkt publikum også i bygdenorge. Det er Campingkompaniet, et to kvinner stort teater som skramler av gårde på turné i sin fargerike kassebil. Med enkle kostymer, litt musikk på boks og en bil som kan være et hvilket landskap som helst, tryller de frem nye, spreke versjoner av kjente eventyr. Dette er minimalistisk teater som slår ut i maksimal blomst!

Lisa Birkenes Thun og Sofia Knudsen Estifanos i Campingkompaniet har turnert med dette konseptet i noen år nå, og i forestillingen ved Rommen scene i Groruddalen kan de fortelle sitt publikum at eventyrbussen deres rommer absolutt alle eventyr i hele verden – også de som aldri før er blitt fortalt. Denne gangen er det imidlertid folkeeventyret «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg» som skal fortelles. Og om noen lurer på hva en rise er og hva det vil si å ikke ha noe hjerte på seg, så får vi det godt forklart, for Campingkompaniet er både pedagogisk og inkluderende i sin tilnærming til publikum, som aldersmessig spenner fra nesten nyfødt til pensjonsalder.

Forestillingen varer bare en drøy halvtime, men det er utrolig hva de to scenekunstnerne klarer å få klemt inn av sprell og fortelling i løpet av disse minuttene. «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg» er et ganske langt og omstendelig eventyr, og det å komprimere det, iscenesette det og samtidig bevare kompleksiteten og følelsen av at her skjer det en lang reise i tid og rom, er ikke nødvendigvis noen lett oppgave. Men på mystisk, magisk vis greier Lisa og Sofia og den fargerike bussen å lokke oss med inn i dette storslagne eventyret med enkle midler som fungerer svært godt. En pekefinger kan bli en konge og med fjærboa blir man en fugl. Og med den riktige musikken som følge, blir risen i eventyret den skumleste risen som noen gang har jobbet på Stovner senter. Forestillingen har kompaniet laget i samarbeid med regissør Gunnar Eiriksson i løpet av ikke mer enn tolv prøvedager, inkludert generalprøve. Imponerende!

Campingkompaniet.

De to skuespillerne veksler i forestillingen mellom ulike roller, og de svitsjer også om på hvem som spiller hovedrollen som Ester Askeladd som skal ut og redde prinsessen fra den skumle risen. Slike rollebytter kan iblant være forvirrende for noen barn, men her gjøres skiftene veldig tydelige, og mot slutten av forestillingen, da skuespillerne trenger hjelp til å huske ulike ting som har hendt tidligere i fortellingen, kan samtlige av barna (om lag femten stykker) i publikum bidra med hjelp. Så Ester Askeladds reise har åpenbart ikke vært særlig forvirrende for noen. Igjen er det kanskje Campingkompaniets pedagogiske evner som bidrar til at barna sitter som spikret og får med seg det som skjer.Alt som fortelles, visualiseres, kommunikasjonen med publikum holdes gjennom hele forestillingen, og selv om skuespillerne aldri blir lærere, er det noe med konseptet som fint hadde passet inn i en undervisningstime på barneskolen. Samtidig leker de seg gjennom det hele med stor spilleglede og mye tull og tøys. I fullt dagslys klarer de å skape et tydelig fokus på det som skjer i og rundt eventyrbilen, som om all verdens lyskastere var rettet mot nettopp dem.

Kompaniets forestilling er mest for gøy, men det er samtidig fint å vite at noen tar vare på den gamle norske eventyrskatten, fornyer den og gir den videre til nye generasjoner. Balansen mellom nye grep og bevaring av opprinnelige elementer er veldig fin i denne oppsetningen

Under sitt sedvanlige motto «Teater for folk der de er» legger Campingkompaniet i høst ut på nabolagsturné i Groruddalen, og de spiller også noen åpne forestillinger utenfor Rommen skole og kultursenter i samarbeid med Rommen scene og Det Norske Teatret. Så til de som bor i dette området på Oslos østkant er det bare å si: Se opp – plutselig har dere et eventyrfortelleteater i hagen eller på parkeringsplassen!