Scene

Dette drømmer ungdom om

Egentlig lette teaterskaperne etter helt nye måter å eksistere på. Men ungdommene de snakket med, var overraskende samstemte i hva de mest av alt drømmer om i en av Oslos mest utsatte bydeler.

– Tøyen har vært gjennom store endringer den siste tida, med gentrifisering og forsøk på politiske tiltak. På godt og vondt. Vi har vært veldig opptatt av å snakke med ungdom som bor i området, for å høre hva de tenker om stedet de bor. Hva drømmer de om? sier koreograf Maja Roel.

Sammen med dramatiker Toril Solvang har hun laget forestillingen «UTOPIA – Et drømspel fra Tøyen». Med seg har de ungdom på Tøyen, flere profesjonelle skuespillere, musikere og folk som står for de visuelle.

Panoramautsikt

«UTOPIA…» spilles på Tøyen-senteret i Oslo fredag til søndag, som en del av Black Box teaters bidrag til teaterfestivalen Heddadagene.

Publikum møter opp på Tøyen Torg, og blir ført med opp i ellevte etasje av Økernveien 9, det vil si den høyeste murblokka på senteret. Der får de nyte panoramautsikten over hele byen, fra høye stoler av den typen badevakter bruker på stranda.

Politisk misnøye

Med tekst og musikk bli publikum så loset gjennom det «UTOPIA..»-skaperne kaller «et sosialt drømmeprosjekt».

– Det starta med misnøye over den politiske situasjonen. Klimakrisa, som det virker så vanskelig å få gjort noe skikkelig med. Flyktningestrømmene. Høyreekstremisme. Koronaen også, i grunnen. Alt henger sammen. Vi er forbundet med hverandre, og med naturen, sier Maja Roel.

Koreograf Maja Roel. Skuespillerer Ibrahim Fazlic (frilans) og Seda Witt (tilknytta Nationaltheatret).

Indre endring

Da hun begynte å lese om utopier, altså alternative idealsamfunn, kom hun fram til at måten å tenke på som utopiene representerer, skaper muligheter.

– Drømmer kan skape forandring. Vi søker innover for å se hvordan reell endring kan skje. Etter hvert kopla vi dessuten på Strindberg, som i «Et drømspel» lar Indras datter komme til menneskene fordi alt ikke står så bra til på jorda. Målet med «UTOPI…» er ikke å foreslå en perfekt verden, eller vise fram hva det er. Målet er å lage en inngang til andre måter å tenke på om hvordan vi lever sammen. Ikke plakatpolitisk teater, det handler mer om subtile endringer inni mennesker, sier Maja Roel.

UTOPIA - Et drømspel fra Tøyen.

– Ingenting dogmatisk eller belærende. Vi viser fram et mulig rom for endring, der man unngår det satte, sier Ibrahim Fazlic, som er en av de profesjonelle skuespillerne i forestillingen.

Tøyen før og nå

«En konstruktiv motpol til den dystre retningen verden går i», oppsummerer teaterskaperne det i «UTOPIA»s programtekst.

De forteller om inspirasjon fra Greta Thunbergs revolusjonære måte å tenke på. Om linjer tilbake i tid, da Tøyen var landbruksområde med jorder så langt man kunne se, og man vurderte å kanskje bygge kongens slott på Tøyen. Om naturen, overblikket man får over hav og himmel, hus og trær når man står i ellevte etasje og skuer utover Oslo. Om drømmer. Og om ungdommens kraft.

– Det var veldig viktig for oss å få med ungdom. Særlig ungdom med minoritetsbakgrunn, uten teatererfaring. Hva drømmer de om? sier Roel.

Zoomet inn

For å finne svaret, intervjua de unge mennesker. I videomøter på Zoom, som var eneste mulighet i et pandemiår med stengte ungdomsklubber, stengte kafeer, og strenge smitteverntiltak overalt.

De brukte kommunens portal med jobbtilbud på Tøyen for å komme i kontakt, samtidig som Black Box teater brukte sitt sosiale nettverk for å nå ut til enda flere.

UTOPIA - Et drømspel fra Tøyen.

– Det var innmari mange som ville være med. Så stas! Og selv om vi var litt skeptiske til skjermintervjuer i utgangspunktet, så funka Zoom veldig fint, det var tydelig at ungdommene er drilla på det, sier Seda Witt.

Hun er en av de profesjonelle skuespillerne som er med på «UTOPIA…», og den som gjennomførte intervjuene med rundt 35 av ungdommene, stort sett mellom 16 og 18 år, som meldte seg på. Svarene de kom med, er bakt inn i teksten. Fem av ungdommene deltar dessuten i forestillingen selv.

Opprør

Drømmene deres var mangfoldige. En foreslo et kulturhus midt i byen, der folk fra øst og vest kunne møtes på midten. Flere snakket om klimatiltak. Om behovet for et mer inkluderende samfunn, der man tar bedre vare både på miljø og hverandre. Om mangfold.

– Ungdommer er en stor ressurs. De har nettopp våkna fra barnets blikk, som er mer begrensa, og skuer utover verden og det de finner der. Ofte får de en sterk opprørsreaksjon på det de ser. Eller, ikke bare opprør, men et genuint nytt blikk på det voksne regner som ordinært, sier skuespiller Ibrahim Fazlic.

Festivaldrøm

Det var imidlertid ett veldig konkret tiltak som overraskende mange av de unge drømte om, helt uavhengig av hverandre:

– Sikkert åtti-nitti prosent av ungdommene vi spurte, sa at de ønska seg en stor festival på Tøyen Torg. En hel dag ute, med masse forskjellig mat fra ulike land, god musikk, og mulighet til å bare henge rundt med venner. Koronaen har sikkert gjort drømmen ekstra sterk, nå som vi ikke har hatt lov å være mange sammen så lenge. Men det var likevel overraskende, hvor samstemte de var, sier Seda Witt.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Kunst fra starten

«UTOPI»-skaperne syns det er gøy at så mange unge hadde noe på hjertet, at de ville være med å dele drømmene sine, og slik forme byen sin.

– Ungdom er i endring, slik bydelen Tøyen også er det. Det er viktig at kunsten får være med på den endringen fra starten av, og underveis i prosessen. At kunst ikke bare blir noe man strør over som pynt helt til slutt. Den emosjonelle kunnskapen som kunsten byr på, må også ha en plass på Tøyen. Alt kan ikke dreie seg om boligpolitikk og lokaliseringsdebatt, sier Ibrahim Fazlic.

UTOPIA - Et drømspel fra Tøyen.


Mer fra Dagsavisen