Bøker

Hun «leget sårene våre», sa Oprah. Så startet kranglene rundt Amanda Gorman. Men ikke i Norge

«Berget vi bestiger», er Marjam Idriss’ norske oversettelse av poesifenomenet Amanda Gormans langdikt fra Biden/Harris-seremonien, «The Hill We Climb».

Amanda Gorman framfører «The Hill We Climb» i Washington DC den 20. januar 2021.

«Herr president og dr. Biden, fru visepresident og herr Emhoff, amerikanere og verden», sa poeten i den knallgule kåpa, med gnistrer i øynene under en glitrende rød hårbøyle. Alle ble stille. Stemningen steg, allerede med hilsningen.

Så begynte Gorman å danse. Med hendene. Stemmen. Ordene.

« Når dagen gryr, spør vi oss selv», sa hun, «Hvor finner vi lys / blant skyggelagte dager? / Tapet vi bærer, et hav vi vader

I løvens hule har vi våget oss ned. / Lærte at ro ikke alltid er fred, / og at regler og innfall om det som «bare er» / ikke alltid er «rettferd».»

Resten er, som det heter, historie. Amanda Gormans framføring av diktet sitt, nyskrevet til innsettelsesseremonen for president Joe Biden og visepresident Kamala Harris, var seremoniens uventede høydepunkt, og gjorde den 22-årige poeten verdensberømt på et blink.

Hun «leget sårene våre og gjenoppvekket sjelen», skriver Oprah Winfrey om Amanda Gormans framføring i forordet på bokversjonen av «Berget vi bestiger».

Bortsett fra at Oprah selvsagt ikke snakker norsk. Og bortsett fra at Amanda Gorman selvsagt ikke sa «herr president», eller «Når dagen gryr», men «Mister President» og «When day comes» – på engelsk.

Det norske ordene tilhører oversetter Marjam Idriss (f. 1992), som er den som har gjendiktet Amanda Gormans dikt til norsk.

Fredag den 11. juni er den norske versjonen klar i bokform, i en bok med både den norske oversettelsen og den engelske originalen.

I flere andre land har oversettelsen av akkurat Gorman bydd på vansker. I Nederland hadde Gorman selv gitt forfatteren Marieke Lucas Rijneveld oppdraget. «Men», skrev en aktivist i en kronikk, «er det ikke, for å si det forsiktig, en tabbe å gi denne jobben til Marieke Lucas Rijneveld? Hen er hvit, ikkebinær, og har ingen erfaring i dette feltet». Forlaget burde valgt en oversetter som er «slampoet, ung, kvinne, og unapologetically Black», mente aktivisten.

Og fikk viljen sin. Marieke Lucas Rijneveld unnskyldte seg, og sa fra seg jobben.

I Katalonia i Spania skjedde det samme. Der var det forlaget som, ifølge den 60 år gamle mannen Victor Obiols, trekte tilbake oppdraget.

– Om jeg ikke kan oversette en poet fordi hun er kvinne, ung, svart og amerikaner fra det 21. århundre, så kan jeg heller ikke oversette Homer fordi jeg ikke er en greker fra 800 f.Kr eller Shakespeare fordi jeg ikke er en 1600-talls engelskmann, uttalte Victor Obiols da.

Her i Norge har det imidlertid ikke vært noen konflikter rundt valget av oversetter.

Marjam Idriss debuterte skjønnlitterært med romanen «Jannekeevangeliet» i 2017. «En overbevisende debut», mente Dagsavisens anmelder. Marjam Idriss er oppvokst i Rogaland, og bor nå i London. Hun skal også oversette flere av Amanda Gormans andre bøker til norsk, inkludert barneboka «Forandring synger».

Marjam Idriss