Nyheter

Forsker om kommunale boliger: Dette er problemet

– Et av problemene i den kommunale boligsektoren i Oslo, er mangel på boliger. Ikke lengden på kontraktene, mener forsker ved OsloMet, Jardar Sørvoll.

Oslo 20200417. 
Oslo Plaza og Postbygget, boligbebyggelse på Helsfyr, Enerhaugen, Kampen, Grønland, Tøyen og sentrum  i Oslo.
Bolig, boliger, boligpriser, hus, leilighet, bebyggelse, by
Illustrasjonsfoto
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Utkastelsen av  Mohamed Jama og familien på Tøyen, skapte stort engasjement i helgen, da væpnet politi, sammen med namsmannen kom på døra, og ba familien pakke med seg det mest nødvendige og komme seg ut.

Bakgrunnen for at familien ikke lenger kunne bo i en kommunal bolig, er at familiefaren har tjent 15.000 kroner mer enn grensen for å ha rett på slik bolig.

Jama-utkastelsen har gjennom helgen blitt en stor politisk sak, og ordfører Marianne Borgen (SV) tar nå til orde for en endring av regelverket, for å kunne ivareta behovene til spesielt barnefamilier bedre.

Les også: Denne blokka skulle endre Oslos boligmarked

Forsker

Jardar Sørvoll er forsker II ved OsloMet, hvor hans faglige interesseområder blant annet er boligpolitikk og boligmarked.

Han mener utkastelsen illustrerer noen av utfordringene i den kommunale boligsektoren.

–  Jeg kjenner denne saken for dårlig til å uttale meg spesielt om denne saken. Men utkastelsen illustrerer generelt noen av utfordringene den kommunale boligsektoren har, og at her det mye som burde fungert bedre, sier Sørvoll til Dagsavisen.

###

Forsker ved OsloMet, Jardar Sørvoll. Foto: OsloMet

Les også: Samler inn penger for å støtte familien Jama

Han mener at hele denne sektoren, med kommunale boliger må løftes høyere på den politiske agendaen.

– Problemstillingen er oversett, og drukner i debatten om hvor vanskelig det er for unge å komme seg inn på boligmarkedet, sier han.

Les også: Tragedien på Tøyen (kommentar)

Skape bedre bomiljøer

– Den kommunale boligsektoren er en sterkt behovsprøvd boligsektor, som teoretisk sett er et midlertidig botilbud, til man greier seg selv på boligmarkedet. Det vanlige er treårs kontrakter, fem når det gjelder barnefamilier med barn i skolealder, sier Sørvoll.

Les også: Oslo Frp ber byrådet svare om omstridt utkastelsessak

Oslo er en stor by, hvor rundt 25.000-30.000 personer bor i kommunale boliger.

– Øker man antall kommunale boliger får man en mindre streng behovsprøving. Noe som vil være positivt for familier. Da er man også mer fleksibel til å sette sammen gode bomiljøer som å ikke plassere rusmisbrukere og barnefamilier i samme oppgang, sier forskeren.

Han ser ikke noe poeng i å tilby lenger kontrakter enn fem år om gangen.

– Så lenge man ikke øker antall kommunale boliger er det ikke det. Det vil hele tiden komme nye mennesker med behov for kommunale leiligheter, og man må ha en viss sirkulasjon. Meningen er å komme seg videre på egenhånd, noe som vil være bra for de fleste. Samtidig så er det andre igjen som har behov for å ha mer stabilitet. Da familier med barn i skolealder. I dag har man hele tiden folk på venteliste. Hvis en barnefamilie flytter ut, står det som regel flere som gjerne skulle hatt en kommunal bolig. Dermed er systemet slik at man er nødt til å prioritere strengt mellom ulike behov, sier forskeren.

Les også: Kenneth og familien tapte klagesaken mot Oslo kommune

Havner i en skvis

Familien Jama er ikke alene om å bli kastet ut. Årlig kastes går Boligbygg til 172 utkastelser fra kommunale boliger.

Dagsavisen har tidligere skrevet om familien Amiri som fikk 10 minutter på å komme seg ut.

Familien Kemal på Tøyen fikk i fjor høst også beskjed om å flytte, fordi han hadde fått fast jobb og tjente for mye. Etter at lokalmiljøet på Tøyen engasjert seg, fikk de til slutt beholde leiligheten.

– Spesielt barnerike familier sliter. De havner i en skvis. Ikke får de lån, og de har også vansker med å komme seg inn på det private leiemarkedet, sier Sørvoll.

Familien Jama på Tøyen er i en vanskelig gruppe, med mange barn og utenlandsk klingende navn.

– Jo flere barn, jo mindre kan man låne. Ut i fra SIFOs referansebudsjett regner man ut hvor mye man trenger for å leve samtidig som man skal betjene et lån. Da blir det vanskelig å få lån når man har mange barn, sier forskeren.

– Aller helst vil man i det private leiemarkedet leie ut til enslige kvinner i 40-årene som ikke sliter på leiligheten. Studier dokumenterer også etnisk forskjellsbehandling på leiemarkedet. Det betyr at barnefamilier med etnisk minoritetsbakgrunn sliter ekstra mye på det private leiemarkedet, sier han videre.

Les også: Obos vil danne felles boligselskap med Oslo kommune

Forskjell på bydelene

I dag er det stor forskjell fra bydel til bydel på hva bydelene kan tilby av kommunale boliger.

– Det er slik at man blir tilbudt kommunal bolig i de bydelene man sogner til. Hører man til Ullern, får man bolig her.  Her burde det vært en bedre koordinering bydelene imellom, sier han.

Byrådet jobber med å etablere en tredje boligsektor, men Jardar Sørvoll ser ikke det som hele løsningen.

– Det vil ikke favne kjernegruppene for det kommunale tilbudet, som ofte er husstander med veldig svak økonomi og behov for oppfølging av bydelene. Jeg mener derfor det er mer riktig å bruke ressursene på den kommunale boligsektoren vi har i dag, sier han.

Tom Vestreng

Tom Vestreng

Journalist