Scene

Den vanskelige humoren

I kveld spiller Frank Kjosås en komisk Adolf Hitler på Det Norske Teatret. Stadig kommer det flere eksempler på humor om nazisme og andre verdenskrig. Humor er en overlevelsesmekanisme, mener standupkomiker André Jerman.

«Iron Sky», «Død Snø», «Inglourious Basterds», eller alle Youtube-klippene fra «Der Untergang» der Hitlers raserianfall får nye undertekster, er noen eksempler på hvordan nazisme og Hitler blir brukt og gjort narr av i populærkulturen. I kveld er skuespiller Frank Kjosås klar for å spille nok en komisk versjon av Hitler i forestillingen «Mein Kampf» ved Det Norske Teatret.

- Vi har satt opp en farse, ikke et dokumentarteater. Hitler er en veldig komisk figur. Han er i Wien, skal bli kunststudent, og flytter inn på et jødisk pensjonat der han får en venn: Schlomo Hertzl. Hertzl, som er jødisk, får en slags foreldrerolle for Hitler, som vil ha alt og blir sint når han ikke får det, forteller Kjosås.

Overlevelse

«Mein Kampf» er skrevet av den jødiske forfatteren Georg Tabori i 1987. Han mistet familiemedlemmer i Auschwitz under andre verdenskrig. Tabori skal selv ha sagt at tabuer må brytes for at de ikke skal kvele oss.

- Jeg tror man må finne noen mekanismer for å overleve i en sånn jævelskap. Man bruker humoren for å overleve, sier André Jerman. Han er komiker, har jødisk bakgrunn, og reiste i 2009 rundt på standup-turné der han vitset med egen bakgrunn og Holocaust.

- Det handler om å gjøre det med varme. Da kan du tulle med hva som helst. Men er det bare drøyt, så blir det ikke moro. Du klarer kanskje å provosere fram en sjokklatter, men det er alt. Finner man den smarte og varme måten å gjøre det på, blir det morsomt, men også noe som gjør at vi ikke glemmer det forferdelige som har skjedd, sier han.

Den svenske forfatteren Bertil Neuman skrev i 2005 en bok om humoren som ble utviklet av jøder i konsentrasjonsleirer, «Skratta eller gråta - humor i koncentrationsläger».

- Det var den drøyeste humoren du kan tenke deg, sier Jerman.

- Kan ikke-jøder tulle med jøder og konsentrasjonsleirer?

- Ja, det kan de. Men stort sett er det jøder som lager humor av jøder. Jeg tror det henger sammen med at vi kulturelt sett har en historiefortellertradisjon. Det er mange som synes det er vanskelig å skulle lage humor på andre, og det kan ikke gjøres så lett som å bemerke at noen har fregner eller store fortenner. Det må gjøres på en måte som gir et overraskelsesmoment, sier Jerman.

Avvæpnende

Kjosås beskriver den utgaven av Hitler som man får møte i Taboris stykke som en egoistisk person, uten humor og empati.

- Hitler er urimelig sint. På et tidspunkt i stykket roper han: «Det er jødene og syklistene som er skyld i alt!» Det blir veldig avvæpnende. Jeg merker når jeg jobber med rollen at han også blir ganske paranoid etter hvert, fordi han ikke skjønner humoren som er rundt ham. Jeg har tenkt mye på hvordan antisemittisme kan vokse fram hos et menneske. Dersom en aldri klarer å le, eller ikke har empati, og hvis man da blir mobbet lenge nok, så kan det oppstå ondskap, tror jeg, sier han.

Hitler i nåtid

Boka «Han er tilbake» av tyske Timur Vermes fikk mye oppmerksomhet da den kom i 2011, og den er blitt en bestselger, selv om den ble vekslende mottatt i Tyskland. Her tas Hitler med inn i nåtida ved at han våkner opp i en park i Berlin i 2011, og ender opp i et talkshow der hans opptreden tolkes som en satire over nynazisme, som fører til at han får bank av nynazister.

Kjosås har lest notater fra folk som kjente Hitler, og sett opptak av taler han holdt for å forberede seg til rollen.

- Hadde vi fått en politiker som snakket på denne måten nå, tror jeg nok ikke han hadde vunnet fram på samme måte, sier han.

Jerman nikker.

- Propagandaen hadde virket ganske dårlig nå. Se for deg Jens Stoltenberg på talerstolen når det plutselig faller ned store bannere med Arbeiderpartiet-rosen. Jeg tror nok vi ville tenkt: «Der ødela du det». Det blir for mye. Men det er klart at folk ble forført av sånn propaganda på den tida, og det er faktisk ikke så lenge siden heller. Jeg tror det er litt derfor dette blir tatt opp gang på gang, sier Jerman.

- Andre verdenskrig er blitt satt i en slags historisk boks som gjør at vi tenker at det er lenge siden, men når man ser på årstallene kommer ubehaget fram. Det er virkelig ikke lenge siden. Det samme er det med 22. juli. Det er bare to år siden, men jeg oppfattet det som ganske mye stillere rundt det allerede i år, sier Kjosås.

Humor med baktanker

- Kan man gjøre narr av 22. juli?

- Ikke av 22. juli. Man kan gjøre narr av ting rundt det, men ikke selve 22. juli. Man kan gjøre narr av Breivik, sier Jerman.

- Det er ikke så vanskelig. Det blir som med Hitler-barten. Breivik har dette karakteristiske skjegget, som blir utstudert og jålete, sier Kjosås.

- Problemet med å lage humor rundt noe så forferdelig som nazismen og andre verdenskrig oppstår hvis folk bare ler av det uten å tenke på det, sier Jerman.

Han har lest skuespillet til Tabori, og finner mer enn bare humor.

- Det er mange baktanker i dette stykket, og det må det være for at det skal være noen vits, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no