Sanger for skilsmissen

Skilsmisseplater er en egen sjanger i populærmusikkens historie: Bob Dylans «Blood On The Tracks», Bruce Springsteens «Tunnel Of Love», Becks «Sea Change», Richard & Linda Thompsons «Shoot Out The Lights» – sistnevnte spilt inn av begge parter i oppbruddet, og framført på turné mens alt falt sammen mellom dem. Den aller mest fengslende innholdsmessig er nok likevel Marvin Gayes «Here, My Dear», fra 1978.

Marvin Gaye var gift med den 17 år eldre Anna Gordy, søsteren til eieren av plateselskapet Motown. Da de skulle skilles ble det foreslått å gi henne forskuddet og de første inntektene av et nytt album som oppgjør. Gaye tenkte først å lage ei plate fort og galt, uten å overanstrenge seg. Etter hvert ble arbeidet med «Here, My Dear» en besettelse. Resultatet er et dypt personlig oppgjør med kona – og, selv om det neppe var tilsiktet – seg selv.

Marvin Gaye var en av verdens største soulsangene – en mann som kunne få Paul McCartneys «Yesterday» til å høres ut som en helt ny sang. Han ble kjent gjennom en strøm av hitsingler fra 60-tallet, og hadde også gitt ut et par klassiske album tidligere på 70-tallet. Den sosialt og økologisk bekymrede «What's Going On» er en av de mest vanlige gjengangerne på lister over tidenes beste plater. «Let's Get It On» er kanskje enda bedre med sin erotiske utfoldelse. «Here, My Dear» fikk aldri denne statusen. Albumet ble først ansett som innadvendt, sært og eksentrisk, og denne sofistikerte soulmusikken hadde ingen kommersielle sjanser midt i den spenstige discoæraen.

I årenes løp har albumet fått statusen sin justert. Selv om den ble laget i noen av hans verste stunder privat og personlig, står nå også denne som et av Marvin Gayes fineste arbeider. Den er for eksempel med i franske Anna Gavaldas suksessroman «Saman er ein mindre aleine», der en av hovedpersonene forteller entusiastisk om innholdet: «Ja, han stengde seg iallfall inne og komponerte denne vedunderlege plata, og han går gjennom heile historia deira: møtet, lidenskapen, dei første nedturane, ungen, sjalusien, hatet, raseriet.» (Tove Bakkes oversettelse, Det Norske Samlaget 2005).

«Ha, I was your baby/This is what you wanted/Here it is my dear» synger Gaye i tittelsangen til å begynne med, og blander allerede her inn parets felles barn inn i oppgjøret. Dette ekteskapet var ingen dans på roser. «How could you turn me into the police» spør han i den spissformulerte «When Did You Stop Loving Me, When Did I Stop Loving You».

Stemmen forsøker å balansere mellom sinne og sorg, og det går an å høre at sangeren ikke har helt kontroll over følelsene. «Why do I have to pay attorney fees/This is a joke/I need a smoke/Wait a minute» synger han, og så fortsetter bandet alene i tre minutter mens sangeren har gått for å hente seg inn igjen.

Marvin Gaye river ut hjertet sitt i de fleste av sangene, men med litt bakgrunnsinformasjon blir lidelsen nærmest patetisk: Dette er tross alt mannen som laget det foregående albumet, forførende «I Want You», til en annen kvinne som han allerede hadde fått to barn med, og som han senere skulle gifte seg med. Dette er tross alt mannen med originalversjonen av «Wherever I Lay My Hat (That's My Home)».

«Here, My Dear» er nå tilbake i 30-års jubileumsutgave. Det opprinnelige dobbeltalbumet fikk så vidt plass på én CD, men nå er CD-pakken også dobbel, men en hel ekstra plate med remikser. Utført uten nye lydpålegg av navn som The Roots, Prince Paul, Salaam Remi, Marcus Miller og Bootsy Collins. Denne er så langt ikke gitt ut i Norge, men originalen er fortsatt mer enn god nok i seg selv. De som ikke har hørt noe av Marvin Gaye før bør nok heller starte med samleplata «Gold», med 34 spor fra hele karrieren, inkludert fem duetter med Tammi Terrell som praktfullt beskriver helt andre sider av romantikken.

Enden på visa kjenner vi: Marvin Gaye fikk omsider en stor hit igjen med «Sexual Healing» i 1982, men fikk også stadig større rusproblemer. Etter en krangel ble han ble skutt og drept av sin far 1. april 1984, dagen før han skulle fylt 45 år. Innspillingen av en film om livet hans starter i år. Det skulle være nok av historier å fortelle.

Marvin Gaye
«Here, My Dear»
Motown