– Personangrep. Stempling. Slik skal vi ikke diskutere

Dette sier Synne Corell, historiker, forfatter og forsker tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Debatten raser igjen om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» (2018). Her skriver Michelet blant annet at ledende norske motstandsfolk mottok forhåndsvarsler om jødedeportasjonene, og at hjemmefronten profitterte på å frakte jødiske flyktninger over til Sverige.

Michelets bok er så full av feil og misvisende kildebruk at det rokker ved bokas konklusjoner, hevdes det nå i den nye boka «Rapport fra ein gjennomgang av ’Hva visste hjemmefronten’».

Boka er skrevet av historikerne Bjarte Bruland, som har doktorgrad på Holocaust i Norge, Mats Tangestuen, faglig leder for Jødisk Museum i Oslo, og masterstudent i historie Elise Berggren.

– Veldig mye av dette ble gjennomdiskutert for to år siden, og jeg står fortsatt støtt på min hovedkonklusjon om at hjemmefronten sviktet jødene under krigen, fastslo Marte Michelet overfor Dagsavisen sist uke.

Les også: Nytt angrep på Marte Michelets bok: Svært mange feil (+)

Tidligere denne uka skrev Dagsavisen at flere avsnitt ble slettet fra Michelets bok i pocketutgaven som kom i sommer.

Synne Corell har lest gjennomgangen fra Bruland, Tangestuen og Berggren, og reagerer mot metodikken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stygg

– Det vanlige for en historiker, om du er uenig i noe som er publisert, er å forske videre og publisere noe selvstendig. Ikke komme med motsvar med masse pirk. Jeg vil ikke bidra til denne måten å diskutere fag på, sier Corell, som har doktorgrad i historie fra UiO, og sitter i styret for Den Norske Historiske Forening.

– Forskningsmiljøet på Holocaust i Norge er lite. Det er ikke så mange som kan uttale seg på faglig grunnlag om debatten rundt Marte Michelets bok. Derfor blir jeg oppgitt når debatten blir så stygg som nå. Bruland, Tangestuen og Berggren bruker uvanlig harde ord som «sjusk» og «sitatfusk». Det nærmer seg en uvitenskapelig måte å diskutere på, mener Corell.

I 2010 ga hun ut boka «Krigens ettertid. Okkupasjonshistorien i norske historiebøker», og påpekte mangelen på omtale av jødedeportasjonene i norsk historieskriving om andre verdenskrig. De siste årene har Corell forsket på inndragelsen av norske jøders eiendommer i Norge, og utgir bok om dette neste år.

– Bjarte Bruland skrev selv i «Holocaust i Norge» at mange kilder ligger i mørke. Det er er jeg enig i. Marte Michelet har brakt noen av dem fram i lyset. Som historikere kunne de, og vi, gått videre på det, bygget ut og supplert Marte Michelets arbeid. Men Bruland, Tangestuen og Berggren vil ikke diskutere, de vil parkere debatten. Da kommer vi ikke videre, mener Corell.

– Når Bruland, Tangestuen og Berggren skriver om «sitatkutt» får de det til virke som det finnes fastlagte regler her. Spørsmål om hvordan vi historikere bruker kilder, hvordan vi fortolker dem, siterer fra dem og refererer til dem, diskuterer historikere hele tida. Det er det faget handler om. Merkelappene som settes på Marte Michelets arbeid underminerer reell diskusjon. Og alle skal kunne delta i diskusjonen om hvordan historien fortelles, det skal ikke være forbehold faghistorikere, understreker Corell.

Corell var blant deltakerne på heldagsseminaret om «Hva visste hjemmefronten?» i desember 2018, arrangert av HL-senteret og UiO, for fullsatt sal med over 500 publikummere. «Flere har kalt Marte Michelets historieskriving for moralistisk og etterpåklokskap. Men det har vært en latent moral i fortellingen om motstandsbevegelsen i hele etterkrigstiden. Det norske historiefaget bør ta utfordringen fra Marte Michelet og diskutere hennes funn», påpekte Synne Corell i sitt innlegg på møtet.

Les også: Fullt hus for Michelet-debatt

– Under debattmøtet så vi konturene av en interessant videre samtale om temaene i Marte Michelets bok. Nå er vi tilbake i skyttergravene, med stempling, personangrep og mistenkeliggjøring, mener hun.

– Påstanden til Bruland, Tangestuen og Berggren om at den kritiske beredskapen var svak ved utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten» faller på sin egen urimelighet. Det raste en omfattende debatt om boka, i flere måneder, der Bjarte Bruland og Mats Tangestuen selv var sentrale aktører. Nå vil de fremstå som en nøytral instans. Det er de ikke. De er parter i en debatt. De tar på seg en portvokter-rolle som kler historikerfaget svært dårlig, mener Corell.

Synne Corell. Foto: Mimsy Møller

– Det som havner helt i blindsonen i denne debatten, er at Marte Michelet trakk fram kilder som hittil har vært tilsidesatt i historieskrivingen om Holocaust i Norge, det mest oppsiktsvekkende eksempelet er intervjuet med Gunnar Sønsteby, men også London-regjeringas rolle og spørsmål om varslinger. Det er mye å gå videre på i «Hva visste hjemmefronten», og mye sentralt som Bruland, Tangestuen og Berggren ikke går inn på i sin bok.

– For dem som ser dette utenfra, oppfører Tangestuen, Bruland og Berggren seg som om det finnes en tjukk historiemetodisk oppslagsbok med ulike kategorier feil. Det er ikke sånn det fungerer. Det finnes ingen fasit.

Synne Corell setter spørsmålstegn ved rollen til Jødisk Museum, der Mats Tangestuen er faglig leder, i debatten.

– Jødisk Museum, på samme måte som Hjemmefrontmuseet i forrige runde av Michelet-debatten, er i en spesiell posisjon, fordi de også er arkivinstitusjoner som forvalter unike dokumenter og arkiver. Derfor har de et helt spesielt ansvar for å opprettholde et godt og åpent debattklima rundt feltet. Alle må kunne oppsøke disse samlingene og være trygg på at de får den tilgangen og veiledningen de har krav på, uansett hvilke problemstillinger de vil undersøke.

Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen. Foto: Dreyers Forlag

Forfatterne svarer: – Vi har tatt Michelet på alvor

Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen svarer skriftlig på kritikken fra historiker Synne Corell.

«I ’Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?’ har vi dokumentert at grunnlaget for sentrale deler av Marte Michelets framstilling svikter. Synne Corell mener det er uvanlig å gjøre en så grundig gjennomgang av en sakprosabok. Men det er like uvanlig at en sakprosabok med så stort gjennomslag som Michelets bok inneholder så mange og så alvorlige feil» svarer de tre.

«Vi har avdekket at sitatkutt, feiltolkninger av kilder, selektiv kildebruk og endringer i sitater er et gjennomgående problem i Michelets bok. Det kan ikke avskrives som «masse pirk», slik Corell gjør. Det er svært viktig for den offentlige samtalen – og for historiefaget – at sakprosa blir undergitt kritisk og faglig gjennomgang. Det er essensielt for å drive forskningen på feltet fremover.

Marte Michelet og forlaget Gyldendal har ikke kommentert våre funn, men isteden avfeid vår bok uten videre diskusjon. Synne Corell gjør det samme. Vi blir framstilt som «portvoktere» som ønsker å hindre andre i å delta i debatten. Slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Vi har tatt Michelets prosjekt på alvor og har ved å utgi vår bok bidratt til det kritiske ordskiftet.

Corell anklager oss for å mene at historieskrivingen skal «være forbeholdt faghistorikere». Slike påstander finner ingen støtte i boken vår, og blir heller ikke dokumentert av Corell. Vi har ikke brukt begrepet «sjusk». Det er lite dekkende når problemene vi har pekt på er så gjennomgående.

Vi har heller ikke benyttet ordet «sitatfusk» i boka vår. Vi beskriver dette som «endring i sitater». Journalister som har skrevet om boka har imidlertid tatt slike ord i bruk. Det må stå for deres regning. Vi ønsker debatt om våre funn, ikke om våre angivelige motiver» svarer Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.

Les også: Fjernet flere avsnitt i ny utgave av Marte Michelets hjemmefront-bok (+)

Jødisk Museum svarer: - Alle får tilgang

Torill Torp-Holte, direktør ved Jødisk Museum, kommenterer Synne Corells synspunkter om Jødisk Museum slik:
«Historiker Synne Corell stiller spørsmål ved om personer som henvender seg til Jødisk Museum i Oslo får den tilgang til museets historiske samlinger og veiledningen de har krav på.
Corells skepsis springer ut av det forhold at en av museets seks heltidsansatte er en av forfatterne bak en bok Synne Corell mener verken burde vært skrevet eller utgitt.

Jeg kan forsikre Corell at det blant museets ansatte er ulike syn på Marte Michelets bok om hjemmefronten. Synne Corell arbeider selv ved Senter for Holocaust og livssynsminoriteter på Bygdøy. Synspunktene hun kommer med i intervjuet regner jeg med er Corells egne, ikke uttrykk for en oppfatning ved HL-senteret som helhet – og at praksis rundt tilgang til materiale og arkiver for utenforstående der er lik som den ved Jødisk Museum.

Alle som henvender seg til Jødisk Museum i Oslo får hjelpen de har krav på og den tilgang til våre samlinger som vi er i stand til å gi dem. Museet bruker mye tid og ressurser på å bistå ’sivile’ enkeltpersoner, så vel som forskere og andre profesjonelle ut fra ønskene de kommer med til oss. Ved Jødisk Museum i Oslo praktiseres forskningsfrihet for både ansatte, samarbeidspartnere og andre besøkende» skriver Torill Torp-Holte til Dagsavisen.  

Les også: Stor oversikt: Disse teaterforestillingene bør du prøve å få sett se på teaterscenen i høst (+)