Fullt hus for Michelet-debatt

– Dæven! sa Marte Michelet da hun gikk på scenen foran den fullsatte Samfunnsalen torsdag. 15 innledere og debattanter, hovedsaklig historikere, stilte for å oppsummere høstens harde debatt rundt Michelets bok «Hva visste Hjemmefronten?» med undertittelen «Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet».

– Jeg var forberedt på kontrovers og debatt da jeg ga ut boka, men jeg hadde aldri i livet forestilt meg dette omfanget, sa Michelet innledningsvis.

Etter utgivelsen av boka 8. november har debatten bare økt i styrke. Onsdag kom Aftenposten med et 32 siders bilag viet boka og debatten. «Høstens store debatt», fastslo Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes i bilaget.

Saken fortsetter under bildet. 

Mange møtte opp til HL-senterets fem timer lange fagseminar om historieskriving. Foto: Ørn E. Borgen/NTB Scanpix

Les også: Enorm interesse for historieskriving etter Michelet-bok (+)

Polarisering

Møtet torsdag var i regi av Universitetet i Oslo og HL-senteret.

– Som okkupasjonshistoriker gjennom flere tiår har jeg sjelden sett slik polarisering som i denne debatten. Vårt ønske er å finne noen felles ståsteder denne dagen, en enighet om hva vi vet, hva vi ikke vet, og hva som kan være en farbar vei videre. Vi må snakke med hverandre, ikke mot hverandre, understreket HL-senterets leder Guri Hjeltnes.

– Marte Michelets bok fortjener å bli behandlet seriøst som faglitteratur, fastslo historieprofessor Øystein Sørensen i sin innledning.

– Det er påfallende at det er en ikke-faghistoriker som har skrevet en slik bok, samtidig som vi har tunge institusjoner – Hjemmefrontmuseet og HL senteret – man skulle tro ville grepet fatt i dette temaet, mente Sørensen.

Diskusjonen var delt opp i tre tema-avdelinger: Antisemittiske holdningene i motstandsbevegelsen, forhåndsvarsler om jødedeportasjoner og hvordan motstandsbevegelsen behandlet varslene, og jøders flukt fra Norge. Del tre gikk særlig inn på transporten av jødiske flyktninger med den såkalte Carl Fredriksons Transport i Oslo. Her har Marte Michelet gått inn på pengestrømmene som gikk gjennom denne flyktninghjelpen, og tatt i bruk begrepet «menneskesmugling».

Les også: 26. november kan aldri bli en vanlig dag for Kari (+)

– Ikke fordele skyld

– Målet har ikke vært å dømme motstandsfolk ut fra dagens standard, men klargjøre deres prioriteringer. Ikke for å fordele skyld, men for å skjønne hvorfor jødene ikke hadde motstandsbevegelsen i ryggen før deportasjonene i 1942, understreket Michelet.

Historieprofessor og direktør for Nobelinstituttet Olav Njølstad kritiserte Michelet for ikke å stille kritiske motspørsmål til sin egen tese, og for manglende grundighet overfor Milorg-leder Jens Christian Hauges dagboksnotater. Samtidig påpekte han at Hauge kom med nedsettende kommentarer om jøder i dagboknotatene.

– Var ikke jødene sett på som norske nok? En del av svaret på den sivile motstandens passivitet kan ligge her. Men passiviteten kan også skyldes andre forhold. Dette kritiske motspørsmål mangler Michelet, sa Njølstad.

Han mente også at sentrale motstandsledere ikke kan ha fått et konkret nok forhåndsvarsel om arrestasjonene og deportasjonene høsten 1942. Videre i første temadel oppsto det kraftig faghistorisk debatt mellom Holocaust-historiker Bjarte Bruland og Marte Michelet.

HER kan du lese hva Dagsavisen mener om Michelets bok. 

– Alvorlig innvending

– Du har ikke kildebelegg for at det ble gitt spesifikk varsel. Det er en alvorlig innvending mot din bok, sa Bruland.

I sitt sterkt kritiske innlegg beskyldte han Michelet for å bruke den jødiske flyktningen Ervin Lewin-Dorschs historie feilaktig for å fremstille Milorg-lederen Jens Christian Hauge som jødefiendtlig.

– Vi må ha en tydeligere etisk holdning til hvordan vi bruker historien i vår tid. Historien må tale til oss, ikke omvendt, slik det nå er blitt tilfelle, sa Bjarte Bruland.

– Jeg ser ikke helt at du treffer med din etikk-kritikk her, mente Synne Corell, historiker tilknyttet HL-senteret, i et synspunkt støttet av Olav Njølstad.

– Flere har kalt Marte Michelets historieskriving for moralistisk og etterpåklokskap. Men det har vært en latent moral i fortellingen om motstandsbevegelsen i hele etterkrigstiden. Det norske historiefaget bør ta utfordringen fra Marte Michelet og diskutere hennes funn, påpekte Synne Corell.

– I mine undersøkelser har jeg funnet flere dokumenter som peker mot en lengre planleggingshorisont for de norske jødedeportasjonene enn det som har vært vanlig å anta, sa Synne Corell.

Ikke helt fått med deg hva det dreier seg om? Ta en titt på DENNE saken. 

Knep

– Marte Michelet må ty til flere knep for sitt ønske om å rive motstandshelter ned fra pidestallen og sette historikere i skammekroken. Varslene må konkretiseres langt utenfor det kildene gir grunnlag for, mente Frode Færøy, fungerende direktør ved Hjemmefrontmuseet.

– Hun fratar en rekke kilder troverdighet og skjærer alle over en kam, blant annet politifolks forklaringer om varslinger. Hun gjør karakterdrap på flere personer, og hun bruker Ragnar Ulstein som dørmatte, fordi hans omtale av varslene er uforenlig med Michelets egne teser, mente Frode Færøy.

– Hovedansvaret for folkemordet på de norske jødene hviler på de tyske toppene i det norske okkupasjonsregimet. Michelet føyer seg inn i en lang norsk tradisjon for selvpisking. Å skylde på de norske drosjesjåførene og den norske motstandsbevegelsen, skaper ikke økt forståelse for denne tragedien, mente Færøy.

Les også: – Michelet prøver å latterliggjøre en motstandsmann (+)

Sønsteby

Et sentralt element i Michelets bok er intervjuet fra 1970 der motstandsleder Gunnar Sønsteby sier om jødeaksjonene: «Vi kom borti dette tre måneder før det ble iverksatt, og da var det vår 100 prosent oppfatning av at jødene ville bli tatt i Norge».

Den HL-tilknyttede forskningsassistenten Christopher Harper fortalte om sitt funn av intervjuet i Hjemmefrontarkivet, som han mente faghistorikere ikke hadde vist interesse for. Også Espen Søbye uttrykte undring over at ikke intervjuet i større grad var blitt behandlet i offentlighet av historikere.

– Det som er kommet fram i debatten nå, er oppsiktsvekkende. Det er pågått et aktivt hemmeligholdt rundt Gunnar Sønsteby-intervjuet, konkluderte Marte Michelet.