Jacob Collier fylte Sentrum Scene: – Jeg har med meg over 100 instrumenter

– I ung alder forelsket jeg meg i ideen om at all musikk er del av samme språk, sier Jacob Collier.

Iført fargerike Harem-bukser møter den prisbelønte artisten, komponisten og multi-instrumentalisten Jacob Collier (27) Dagsavisen backstage på Sentrum Scene i Oslo før konserten søndag kveld. Instrumenter ligger strødd på scenen og mikrofoner dingler fra taket i salen. Fire måneder inn i verdensturneen i anledning hans fjerde album «Djesse Vol. 3» deler han hvordan det er å være tilbake på scenen etter to år på musikkrommet hjemme:

– Det føles som å puste igjen – nødvendig, på et vis. Publikummet mitt har vokst mye de to siste årene, så det er merkelig å se så mange fjes på denne turneen. Det føles mye mektigere nå.

Tidligere har Collier spilt både i Trondheim, Stavanger, Kongsberg og Oslo. Han kjørte fra Stockholm søndag natt.

– Norge er et helt spesielt sted. Se på disse vakre trærne, sier Collier begeistret og viser ivrig fram bilder fra bilturen av noe som for et norsk øye er alminnelig granskau.

Fra YouTube til Grammy

Collier ble først kjent på YouTube i 2012 og imponerte millioner med sine egenarrangerte a cappella-versjoner av kjente låter. Han ble lagt merke til av produsent Quincy Jones, og i 2015 varmet han opp for jazzlegender som Herbie Hancock og Chick Corea. Debutalbumet «In My Room» (2016), med påfølgende turne, var et soloprosjekt fra start til slutt.

Etter debutalbumet, som mottok svært god kritikk og to Grammys, startet Collier på et nytt, ambisiøst prosjekt. Med over 50 låter og 30 samarbeidspartnere med en fot i alle mulige musikalske sjangre, har Collier så langt gitt ut tre av fire deler av albumprosjektet han kaller for «Djesse».

– Jeg følte meg som et barn igjen, med glitrende øyne. På mange måter var jeg forberedt på nedstengningen. Jeg hadde jo rommet mitt klart, flirer han.

«Djesse Vol. 3» overrasket mange av hans lyttere. Albumet bryter med jazz/funk/soul-vibbene man har kommet til å forvente av Collier. Her har han samarbeidet med artister som T-Pain, Jessie Reyez og Tori Kelly – alt over FaceTime. Collier forteller om ideen bak monsteralbumet i fire deler:

– Det skulle være ett album, men det este til fire store album. Jeg ville skape fire distinkte musikalske universer. Før «Djesse» gjorde jeg alt selv, så jeg ønsket å fylle prosjektet med samarbeid for å utvide mine musikalske horisonter. Planen var alltid å starte karrieren min etter «Djesse». Men man kan vel kanskje si at jeg har en karriere nå, sier Collier.

«Djesse Vol. 1» er full av liv og store akustiske, orkestrale lyder, mens det andre har et sterkere folk-preg med et lunere akustisk uttrykk. I hans siste album byttes de akustiske lydene ut mot et hardere og raskere elektronisk pop-preg.

– Den beste måten å beskrive musikken min er som et kaleidoskop. En blanding av alle type farger, smaker og teksturer i mange lag. Hvis jeg skal beskrive musikken min med ett ord, så er det fryd. Jeg dras mot denne følelsen og det som frembringer fryd i mennesker. Det er en kompleks følelse som ikke alltid handler om å være glad, sier Collier, og nøler før han fortsetter:

– Jeg tror ikke på sjangre. Sjangre er kun nyttig for å selge musikk. Både som lytter og låtskriver liker man jo mange ting på en gang.

[ Kongsbergjazz 2022: Viste frem fornyelsen i norsk jazz (+) ]

Et felles språk

Collier begynte å lage musikk i ung alder. Moren hans spilte alt fra Stravinsky, Stevie Wonder og Sting, til Earth Wind and Fire, Queen og Steely Dan for han.

– De er veldig forskjellige, men jeg så ingen grunn til å dele dem i kategorier. Så jeg forelsket meg i ideen om at all denne musikken er del av samme språk. Dette vekket interessen min til å finne ut hvor musikk kommer fra. Hvis du går tilbake i tid finner du ut at mye kommer fra Afrika. Melodisk ble jeg dratt østover. Denne nysgjerrigheten gjorde at jeg har reist rundt og tatt med meg inspirasjon og instrumenter hjem, sier Collier.

Collier har samarbeidet og lært av store navn innen flere sjangre, som Coldplay, John Mayer og Lianne La Havas. Blant dem er også hans barndomsidoler, Herbie Hancock og Stevie Wonder.

– Det er utrolig å høre deres perspektiver og historier, på musikk og som mennesker. Jeg innså at de bare er folk som søker ny kunnskap, og ikke de opphøyde skikkelsene jeg innbilte meg dem som i barndommen. Heller ikke de har svarene. På noen måter er dette en lettelse. Enten om du er popstjerne eller en gatemusikant i Marokko, så deltar vi alle i utformingen av dette språket, sier Collier, og legger til:

– Når det er sagt er det jo helt fantastisk å få møte heltene sine, å få stille dem spørsmål og lære hva som er viktig for dem. Deres perspektiver har definitivt smittet over på meg.

Collier understreker den viktige rollen musikk kan spille i å samle folk:

– I 2022 trenger vi noe som kan forene mennesker og bygge ned barrierene mellom oss. Musikk har potensial til å bryte ned disse og minne oss på at vi i bunn og grunn er de samme. Musikk trener oss til å være i harmoni med andre og lytte aktivt.

– Bør musikk være komplekst og utfordrende, eller enkelt?

– Musikk kan være begge deler. Du kan se en blomst og tenke, «Wow, for en fin blomst som vokser på åkeren», men når du tar en nøyere titt så kan man analysere kompleksiteten i blomsten. Den lytter til verden, den mottar signaler, den responderer på verden rundt seg, den tar næring fra jorden og gir det tilbake. Den er kompleks, men samtidig bare en blomst, sier Collier, og utdyper:

– Jeg tror det samme gjelder musikk. Jeg lager bare det jeg liker. Som lytter så tror jeg at man kan nyte musikk på mange ulike nivåer. Jeg leter ikke etter kompleksitet eller enkelhet i musikk, jeg ser etter dybde.

---

Jacob Collier (27)

Født 1994, er en britisk musikkartist og multiinstrumentalist basert i London.

Fikk oppmerksomhet i 2012 for cover av populære sanger på YouTube.

Har utgitt fire studioalbum, «In My Room» (2016), «Djesse Vol. 1» (2018), «Djesse Vol. 2», «Djesse Vol. 3». Den fjerde og avsluttende delen av prosjektet kommer neste år.

Har vunnet Grammy Awards for alle sine album.

---

Kendrick + bulgarsk folkemusikk

Til høsten skal Collier fortsette turneen sin i Europa, deretter står Latin-Amerika og Asia for tur. Han er ikke sikker på hvor veien går videre etter «Djesse»-prosjektet er fullført.

– Jeg har så mange ideer! En drøm er å lage et album med kun pianoet og stemmen. Jeg vil også skrive mer for orkester og for film, sier han, og utdyper:

– Det er også mange ting jeg ønsker å gjøre utenfor musikk. Å snakke og undervise er noe jeg elsker. Å hjelpe folk til å skape og å finne stemmen sin. Jeg forsøker å ikke skrive noe i stein, men heller stille meg åpen for overraskelser.

– Drømmesamarbeidet?

– Det er en liste av denne størrelsen på telefonen min, flirer Collier og måler opp en god meter med hendene. Han fortsetter:

– Det første som slår meg er bulgarsk og norsk folkemusikk, faktisk. Det er et kor som heter Bulgarian State Television Female Vocal Choir. 40 bulgarske kvinner som synger. Jeg kan love at det er ulikt noe du har hørt i ditt liv. Jeg håper de vil samarbeide med meg. Og Kendrick Lamar. Gjerne samtidig. Det ville vært helt perfekt.

– Har han også et soft-spot for bulgarsk folkemusikk?

– Jeg har ikke sjekket med han, men jeg er sikker på at han vil elske dem.

Nordmann på scenen

Den norske musikeren Stian Carstensen delte scenen med Collier på konserten for tre låter. Den musikalske utvekslingen mellom de to multiinstrumentalistene startet på College of Music i London for åtte år siden. Collier gjestet med vokal på Carstensens siste album «Musical Sanatorium» (2021).

– Stian er enestående! Vi har spilt sammen over sju år, og han har introdusert meg til musikk fra Norge, og Bulgaria, hvor han har jobbet mye. Jeg elsker de særegne melodiene som hører norsk folketradisjon til, og at rytmene er så pussige og komplekse. For meg som elsker sjeldne akkorder, rytmer og melodier, er norsk musikk en fryd for øret, sier Collier.

– Hvilket instrument liker du aller best?

– Å spille? Jeg føler meg definitivt mest hjemme på pianoet. Mest interessert er jeg for tiden i harpejji, et 24-strengers elektronisk instrument som ble oppfunnet i 2007. Systemet og lydene er nye for meg, og jeg elsker å utforske musikk på denne måten, sier Collier, før han fortsetter:

– Å lytte til … Det må bli pedal-steelgitaren som Stian skal spille på i dag. Jeg aner ikke hvordan man spiller på den. Stian må vise deg. For meg er dette den vakreste lyden i verden.

– Hvor mange instrumenter har du egentlig på scenen i dag?

– I hvert fall 100 på scenen. Det er seks av oss i bandet, og jeg har rundt 35 instrumenter bare til meg selv.

– Hva er det vanskeligste instrumentet å spille?

– Jeg må nesten nevne Stian nok en gang. Han har med seg et trekkspill i dag. For meg er det et mystisk instrument. Jeg forstår det bare ikke.

– En religiøs opplevelse

«Fader Jakob, Fader Jakob, sover du», lød det fra publikum i salen da klokka nærmet seg åtte. Collier kom løpende ut på scenen til et publikum som har ventet en pandemi på å se han spille live.

Det er ingen vanlig konsertopplevelse. Publikum synger med både gjennom energiske bristepunkter og nedstrippede stemmeopptredener. Midtveis kommer Stian Carstensen opp for å dele scenen med Collier over tre improviserte strekk, blant annet «On Brodway». Carstensen har med seg pedal-steelgitaren og trekkspillet.

Etter at Collier har forlatt scenen, kommer han tilbake. Uten et ord, deler han publikum i fem grupper som begynner å synge på hver sin tone. Fra taket av salen henger mikrofoner som tar opp lyden, som kanskje dukker opp i «Djesse Vol. 4» neste år.

– Collier er et musikalsk geni jeg aldri har hørt maken til, med ekstremt gehør for melodi og rytmesans. For han er musikk et instinkt. Han er en god blanding av reptilhjerne og ekstreme skills, sier Stian Carstensen til Dagsavisen etter konserten.

– Han dirigerte en full sal til å synge trestemt, helt improvisert. Det var en nærmest religiøs opplevelse, sier en dypt imponert Carstensen.

[ Lars Elling på jazzfestival: Kongen av Kongsberg ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!