5
J Hus
«Big Conspiracy»
Black Butter Records
Der den kritikerroste og prisnominerte debuten «Common Sense» var en unik oppvekstskildring som fusjonerte afrobeat, afroswing, dancehall og hiphop, er «Big Conspiracy» på ingen måte noe mindre spennende andrekapittel. Tvert imot. Og med en tjukk strek under «piracy» i tittelen på coveret, som en ironisk pisk til dem som har lekket både dette og det forrige albumet.
:quality(70):focal(955x745:965x755)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/6WX3KASN6V67FIUH5WB7A6DJM4.jpg)
Den unge østlondoneren J Hus, hvis egentlige navn er Momodou Jallow, kan fortsatt skilte med en gjennomborende karisma og stamina, allsidig rap-flow og en tilpasningsdyktig vokal som mange bare kan misunne ham. Ikke minst er han en stødig tekstforfatter, og deler tanker og refleksjoner med oss fra bak en fengselsmur etter å ha måttet sone en dom for å gått rundt med kniv på seg i 2018.
Les også: Øya-aktuell rapper slapp ut av fengsel – men ikke inn på festival
Skildringene av gatementalitet pendler mellom den daglige overlevelse, streetsmarthet og hustling uten anger. Den kommer ikke uten en viss paranoia for både politi og andre, som tittelen ironisk indikerer. Men her er også filosoferinger fra et ungt hode som har levd sterkt – innimellom sultenhet på digge damer og mye sex. I en lovløs kontekst, spør han seg hvordan han selv kan være lovlydig. Som han sier det på «Fight For Your Right»: «Get the bread, avoid the drama/You can avoid the feds but not the karma».
Les også: Grime, lyden av det unge England
Det er veldig merkbart at hovedprodusenten fra forrige gang, Jonathan Mensah alias Jae5, som har vært avgjørende for J Hus’ estetikk og tonalitet, også er styrmann på «Big Conspiracy». Men gateskildringer til tross: Det skorter på konstellasjoner som sonisk er mer gritty og sinte som sist gang, eksempelvis den grime-inspirerte «Clartin’». Arrangementene er mer minimalistiske, vennlige og tighte, ja, rett og slett mer listevennlige, som eksempelvis Koffee-samarbeidet «Repeat».
Les også: Stormzy tar valget
Musikken og tempoet står tidvis i kontrast til den harde sosialrealismen som preger flere av tekstene. Det er en kledelig og interessant retning, og kanskje bevisst: Det er ikke nytt at man gir aggressive musikkuttrykk skylda for å trigge voldelig mennesker til å bli litt farlige. I England og Wales har knivvoldstatistikken økt betraktelig siden 2011, og nådde en ny rekord i fjor. Rappere har da også vært involvert – ikke minst J Hus selv som har vært i et par episoder og dermed blitt kjent også hos politiet. I 2015 skulle 23-åringen poste et bilde, poserende med et gjengtegn fra en sykehusseng, etter å ha fått fem stikk.
Les også: Holder Hus’et varmt
Bare seks dager før han selv ble tatt for å gå med kniv i 2018, hadde en venn av ham blitt knivstukket. Men hva er verst: Å bli stabba av noen, eller å bli tatt av politiet for å gå med kniv i tilfelle man må bruke den? Som han selv sier over den joviale beaten: «They only respect violence/ Badman move in silence/ The fakers form an alliance/ But the real will always triumph».
Les også: Stormzy: Tungt, men høyt hevet hode
Bak det fengende og hodevuggende lydbildet som fusjonerer afrikansk, karibisk og britisk estetikk, ulmer et større alvor. Et som snakker om klasseproblematikk, rasehat, identitet og vold. «I know my skin looks fresh/but I come from the mud», sier han på finalesporet «Deeper Than Rap». Her samles albumets mange tråder til noe mer politisk eksplisitt, men uten å skulle hamre inn en agenda. Ei heller påstår han at han er noe mer enn en historieforteller som kaster større og mindre sannheter utover bordet. J Hus får dog ikke kabalen til å gå opp – «I wanna fix the world/ dunno where to begin». Men det er heller ikke hans jobb.