Dansefest med Robyn

5

KONSERT

Robyn

Øyafestivalen

Dagsavisen følger Øya: Se bildene fra Øya dag 3

Robyns album «Honey» ble kåret til et av fjorårets aller beste, og tok henne enda et skritt oppover i pophierarkiet. På Øya viste hun at hun både er en musiker og en entertainer av stort format. Robyn har fylt 40 år siden  «Honey» kom sist høst. Fortsatt ingen alder å snakke om, noe aktiviteten hennes på scenen understreket ettertrykkelig denne kvelden.

Les også: Sensuelle og sensasjonelle Christine And The Queens

Robyn er hovdedattraksjon på Øya for tredje gang. Jeg husker så godt den første, selv om egentlig jeg ikke var der selv. Det var i 2010, hun spilte samtidig med The Specials, som er et av mine favorittband gjennom alle tider. Da valgte jeg selvfølgelig dem, men på vei tilbake til presseområdet for å legge inn min rapport gikk jeg forbi hovedscenen, der Robyn ennå ikke var helt ferdig, slik at jeg også fikk med meg «With Every Heartbeat», som i min akkumulerte gode stemning der og da hørtes ut som det nye århundrets fineste sang. Det synes jeg fortsatt. Robyn slutter fortsatt med «With Every Heartbeat», men det er heldigvis langt fram dit.

Anmeldelsen fortsetter under bildet:

Robyn på Øyafestivalen. Foto: Mode Steinkjer

Les også: Se bildene fra den første Øya-dagen

Konserten begynner med «Send To Robin Immediately», den sangen som snur stemningen på «Honey»-albumet, fra sorg til glede. - en oppfordring om å våkne til live, og ikke vente på at livet skal komme til deg. Og her blir det virkelig liv i de kommende 90 minuttene. Vi ser henne ikke til å begynne med, men det er ingen tvil blant folket om at det er en stor begivenhet når hun kommer vandrende inn på den store, hvite scenen.

Tittelåten på «Honey» blir også godt mottatt, men responsen på «Indestrucible» viser at dette var en forsiktig start. Spøsmålet «Do you wanna hang, Oslo» er selvfølgelig en intro til «Hang With Me». Nå opplever vi den livligste massebevegelsen på Øya så langt i år.

Les også: Storeslem for Sigrid på Øya

Konserten går  inn i en klubbsekvens med «Beach2k20», denne party-party-hyllesten til festlivet, som fortsetter med «Ever Again» med mikrofonstativet som forsøksvis strippestang. «Be Mine» er enda mer aktiv, og ender med at Robyn overlater scenen til en danser mens hun går av for å ta på seg litt mer klær. Hun kommer tilbake i rolige former med «Because It's In The Music», hyllesten til musikkens magiske evne til å formidle minner og meninger.

«Love Is Free» blir et langt og sentralt innslag i dette settet, en låt hun ga ut med prosjektet La Bagatelle Magique, og som nå kommer som en hyllest til produsenten Christian Falk, som døde etter at den ble laget. Her er det «chicaboom chicaboom» for alt det er verdt, mens sangeren viser at hun kan twerke også. Showet til Robyn er en påminnelse om at Øya har godt av mer skamløs pop.  Å se folk miste hemninger, gi seg hen til takt og tone, uten å bry seg om hvordan de ser ut for andre.

Anmeldelsen fortsetter under bildet:

Robyn på Øyafestivalen. Foto: Mode Steinkjer

Les også: Øya dag 2 – se bildene fra torsdagen

Robyn har godt over 10.000 å danse med denne kvelden, og «Dancing On My Own» er paradoksalt nok den sangen de aller fleste vil være med på. Nå er den endelige sukessen allerede sikret. Men vi skal altså også få høre «With Every Heartbeat» igjen,  i en litt hektisk remiks som ikke forbedrer innholdet, men ikke ødelegger det heller. Klokka nærmer seg elleve, men Robyn tar seg tid til en siste «Who Do You Love», som setter en fint punktum for kvelden. Et show som var litt for gjennomprogrammert for store arenaer til å få oss til å miste forstanden fullstendig, men som likevel levde opp til de fleste forventinger.