DumDum Boys: Lever fortsatt i en drøm

4

DumDum Boys

«Armer og bein»

Oh Yeah! Records

DumDum Boys tar «alle» på senga med sitt første album på seks år, en høyoktan riffpille som plutselig ligger i spilleren. At bandet har skrevet nye låter har imidlertid ikke vært noen hemmelighet, og det er i sammenhengen snart et år siden singelen «Torden i det fjerne» kom som et forvarsel på at bandet som vanlig tuslet i skyggene og bedrev dårlig skjult hemmelighetskremmeri. Tilbake er de for øvrig på flere plan. Blant annet har vokalist Prepple Houmb en ikke uviktig rolle i Mannskoret og dermed også i dokumentarfilmen «For vi er gutta». De har turnert i hele år og den nye podkasten «Mandag hele året» har fått tilgang til bandets innerste sirkler. Bare for å nevne noe. Inntrykket er uansett at de fire som i dag utgjør DumDum Boys på mange vis åpner opp for et innsyn vi ikke har vært vant til fra Norges største rockeband. Det kan også synes som om dette gjennomlyser «Armer og bein», blåser bort gammelt slagg og slipper lyset til. De ti låtene minner mest av alt om møter med gamle venner fra den delen av DumDum Boys-katalogen som gjorde dem til enere i vårt hjemlige musikkliv. «Tåler vi en runde til», synger Prepple på «Den perfekte storm». På vegne av de mange som har alt annet enn et distansert forhold til DumDum Boys er det lett å svare ja, det gjør vi.

Les også konsertanmeldelse av DumDum Boys og Raga Rockers: To av de største

Saken fortsetter under bildet

DumDum Boys finner ikke opp norsk rock på nytt, men på «Armer og bein» foredler de alt de har lagt premissene for gjennom sine ti foregående studioplater på aller beste vis. De gjør kort sagt det de kan best, men virker også mer sugne enn på lenge: Gjennomgående et riffspill fra Kjartan Kristiansen som inviterer til umiddelbare oppturer, som igjen bryner seg på melodilinjer, refrenger og småmelankolske vendinger som vokalist Prepple understreker med snerrende selvfølgelighet. Bassen til Aslak Dørum buldrer som en høstflom og trommis Sola Jonsen slår som om han alene skal tvinge en «onsdag i kne», som det heter i «Full fyr». DumDum Boys låter fortsatt som korte dager og lange netter.

Les også: Elvis Costello i fin form

Produsent Martin Horntveth (Jaga Jazzist) skal sikkert ha sin del av æren for et gjennomgående murrende, «farlig» lydbilde som i tillegg evner å framheve bandet som fortsatt gode låtskrivere, eller for å si det på en annen måte, mindre armer og bein enn på de foregående skivene. «Torden i det fjerne» er et fint eksempel på det, og av tidligere uhørte låter er det lett å veksle inn «Frem fra glemselen» som en av de bedre på albumet, i tillegg til det tunge og slentrende tittelkuttet og «Champagne på senga», som er DumDum Boys på hitjakt, kanskje også med et aldri så lite ekko av Jokke & Valentinerne i all sin smågeniale enkelhet med en «Du gir meg følelsen av å være der det skjer»-hyllest til kjærligheten. Overskuddet preger gjennomgående tekstene som har flere strålende enlinjere, blant dem «Vi hadde en selvmordspakt/den gikk heldigvis til helvete», «Det bodde vel smartere dyr i jungelen enn oss», «Hjertet er en analog dings», «Nøkkelen til døra er i ditt blikk» og linja som åpner hele ballet: «Jeg fikk skyss med en dagdrøm på flere tonn».

Les også: Feirer den store lyden av Jan Erik Kongshaug

Det er drømmen dette bandet kjører videre på, men også det subtile engasjementet enten det ligger gjemt i holdningen til rocken som livsstil eller løftes konkret ut i det åpne. Som i den mørke sangen «Tilgi oss aldri» på tampen, om at alt som skjer har skjedd før, og med en sentral tekstlinje hvor de stiller spørsmålet om hvor det egentlig kommer fra, hatet fra oss som allting har. «Tilgi oss aldri/vi vet hva vi gjør», er DumDum Boys’ vri på at historien har det med å gjenta seg. De har rett i det, men alt er ikke svart. Akkurat når det gjelder «Armer og bein» så er den blant de gode tingene vi gjerne ser at gjentar seg.

Les også  hvor DumDum Boys spiller de nærmeste ukene: Setter opp ekstrakonsert nummer to med Dumdum