Kultur

Feirer den store lyden av Jan Erik Kongshaug

Neste år fyller lydteknikeren – lydkunstneren – Jan Erik Kongshaug 75 år. I gave får han en helt egen festival, tre dager til ende.

Jan Erik Kongshaug har nemlig også spilt selv. Trekkspill fra sjuårsalderen, gitar da han ble tenåring.

Han begynte å spille jazz inspirert av Barney Kessel, Wes Montgomery, and Kenny Burrell, og har gitt ut to album for seg selv: «The Other World» og «All These Years», det siste med et nydelig bilde av et gammelt radiokabinett på omslaget, med bunker av grammofonplater oppå. Lydkvaliteten er også helt akseptabel.

Jan Erik Kongshaug solgte sitt Rainbow Studio av helsemessige grunner i fjor. Han fyller 75 den 4. juli, men siden dette faller sammen med festivalsesongen for musikerne er feiringen framskutt til mars. Kongshaugfestivalen er enda et påfunn fra Christer Falck, som også planlegger å gi ut Kongshaugs to egne album på vinyl, og en hyllestboks i tillegg.

Jan Erik Kongshaug er først og fremst kjent for sitt arbeid på utallige innspillinger på plateselskapet ECM, de fleste gjort i hans eget Rainbow Studio i Oslo. Festivalen til hans ære går av stabelen på klubbene Cosmopolite og Belleville i Soria Moria-bygningen i Oslo 15.–17. mars. Tre kvelder, med 16 hovedartister, 45 musikere til sammen, og enda flere gjester som skal komme som overraskelser. Blant de medvirkende er artister som Arild Andersen, Tord Gustavsen, Nils Petter Molvær og Mathias Eick.

Les også: Bakmann for The Beatles

Barndomsdrømmen

Mathias Eick har medvirket på rundt 20 utgivelser på ECM, senest «Ravensburg» som fikk svært fin omtale her i avisen i vår. Som vanlig produsert av Manfred Eicher, med Jan Erik Kongshaug som tekniker.

– For meg var det en barndomsdrøm å få jobbe med Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio. Da jeg var liten døpte en kamerat og jeg om gutterommet til Regnbuen. Der satt vi og hørte på plater med Nils Petter Molvær, Eivind Aarset, og Bendik Hofseth, og andre stjerner han hadde skrudd lyden for. At Pat Metheny fløy ham over til New York for å jobbe sammen tydet på at han har var den beste.

Mathias Eick var 22 år gammel da han kom i Rainbow Studio for første gang, for en plateinnspilling med Jacob Young.

– Det var som en drøm som gikk i oppfyllelse. Men å kjenne det på kroppen var verdens mest naturlige ting. Jan Erik er verdens roligste og mest behagelige fyr. Han har en dyp forståelse for hvordan mikrofonene og opptakssystemene virker, en egen evne til å forstå lydbølger og frekvenser, forklarer Eick.

Først Garbarek

Da ECMs Manfred Eicher kom til Oslo i 1970 for å gjøre en av sine første innspillinger med Jan Garbarek («Afric Pepperbid») forsøkte de først i et studio på Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden. Opptakene var ikke tilfredsstillende. Derfor havnet de i Arne Bendiksens Studio, der Jan Erik Kongshaug var tekniker.

Av snart 1.500 utgivelser på ECM er rundt 250 spilt inn i Norge. Selskapet introduserte norske navn som Jan Garbarek, Terje Rypdal og Tord Gustavsen til den store verden, og store internasjonale stjerner som Keith Jarrett, Chick Corea og Pat Metheny kom til Oslo for å spille inn platene sine med Jan Erik Kongshaug som tekniker.

Kongshaug var med på å starte Talent Studio, der mange av 70-tallets aller mest populære plater i Norge ble spilt inn. At Kongshaug derfor også var tekniker på plater i seriene «Treff», «Countryfest» og «Frem fra glemselen» er mindre kjent. At disse platene ble spilt inn parallelt med ECM-klassikere som «My Song», «Belonging» og «Odyssey» er nærmest utrolig. Men etter hvert bygde Kongshaug sitt eget Rainbow Studio, som skulle bli et varemerke i seg selv.

Saken fortsetter under bildet.

Mathias Eick er en av mange som er med på Kongshaugfestivalen i mars.

Mathias Eick er en av mange som er med på Kongshaugfestivalen i mars. Foto: Colin Eick

Lidenskap og galskap

– I Jan Erik Kongshaug fant jeg en partner som delte de samme ideene, med lidenskapen og galskapen som skal til for å holde på dag og natt. Som når Pat Metheny ville mikse innspillingene 17 timer i strekk, fortalte Manfred Eicher, de norske ECM-arkivene ble overlatt til nasjonalbiblioteket.

Eicher la til at de to ikke alltid var enige om alt, men at de alltid kom godt overens før dagen var over.

En typisk ECM-utgivelse, manges oppfatning av det nærmeste man kommer innspillingsteknisk perfeksjon, ble gjerne gjort på to dager, men en ekstra dag til miksing etterpå.

Gode kontakter

– Gjennom jobben for Eicher og ECM fikk jeg haugevis av kontakter. Jeg hadde valget mellom å dra ut for å tjene større penger, eller starte opp for meg selv. I Norge fantes det ikke ett bra studio på den tida. Siden har jeg alltid vært først ute på lyd. Og jeg angrer ikke på at jeg ble her, fortalte Kongshaug i et intervju her i avisen i 1999.

I 1982 fikk Jan Erik Kongshaug «Årets Diplom» under Spellemannprisen, for sitt arbeid i kulissene.

– Hva kreves for å bli en god lydtekniker, spurte programleder Åse Kleveland. Det kreves tid, erfaring. Det er ikke gjort på et år eller to, Mange tror at man kan begynne og være god med en gang, men det er utrolig hvor mye nytt man lærer stadig vekk, sa Kongshaug. Han la til at det var en fordel å være musiker selv, at man ser det fra den siden også: – Det er utøverne som er det viktigste. Om de spiller bra, og sånn.

De medvirkende er: Arild Andersen Trio, Bendik Hofseth Band, Bugge Wesseltoft, Eivind Aarset & Jan Bang, Ellen Andrea Wang, Endresen & Bang Duo, Frode Haltli & Erlend Apneseth, Jacob Young Quintet «Forever Young», Jon Eberson & Sigurd Hole, Ketil Bjørnstad, Knut Reiersrud, Mathias Eick Quintet, Nils Økland & Sigbjørn Apeland, Nils Petter Molvær, Tord Gustavsen Trio og Trygve Seim Quartet.

Mer fra Dagsavisen