Jordsjuk musikk

Stein Torleif Bjella

4

«Jordsjukantologien Nr 1 – Musikken»

Heime Med Hund/Sony Music

«Einsemda kom som ein storaure oppover bekken/ i mørkret». Slik lyder en av de fineste strofene fra Stein Torleif Bjellas bokdebut, «Jordsjukeantologien», som gjorde ham til fjorårets mest solgte norske lyriker. Nå kommer plata med samme navn, der Bjella for en gang skyld ikke har lagd musikken til sine egne tekster. Dermed blir det annen avstand mellom tekst og musikk enn ellers i Bjellas finslipte viser. Her resiterer han diktene sine over musikk laget av Bjellas faste band, anført av den tilbakeholdne gitarhelt Geir Sundstøl, Norges Ry Cooder!

Den kritikerroste diktsamlingen var dels basert på monologer og fortellinger som Bjella har fremført fra scenen under konserter. Han har han også gjort noen utvalgte konsertforestillinger basert på dette konseptet, bl.a på Kongsbergjazz tidligere i sommer og på Olavsfestdagene i kveld, og nå utgir han dette materialet på plate. «Jordsjukantologien: Musikken» er blitt et interessant og fascinerende annerledes tilskudd til Bjellas sterke katalog, selv om ikke all tonsettingen er like vellykket.

Tekstene på plata er tildels utvidede eller omarbeidete utgaver av tekstene i boka, slik at dette ikke bare er opplesning. For eksempel «Det gjekk fleire år», hvor den innledende fine ørretmetaforen er hentet fra, er en mye lengre og nesten helt annen tekst enn det kortfattede nilinjers diktet i boka. Bjellas «Jordsjuk...»-tekster er friere i formen og gir rom for musikalsk variasjon. Bandet får derfor friere rammer enn på Bjellas vanlige viseplater, og griper sjansen til å slå seg løs. Eks-Motorpsycho-trommis Kenneth Kapstad skaper oppfinnsomme rytmiske fundamenter. Her er det både Tom Waits-aktig mørk kabaret, speisa elektroniske eksperimenter, og låter med jazz-innstilling, der Bjella blir visens motstykke til Jan Erik Volds jazz & poesi. Det er nok likevel de mer konvensjonelle låtene, basert på akustisk gitar og ståbass, der tekst og musikk fungerer best sammen, som på «Ho vart enke», avsluttende «Onkel Halvor vart einsleg og barnlaus», eller briljante «Helsedagbok» («24. desember: Det pip i bringa. 25. desember: Det pip i bringa» osv.).

Noen ganger blir musikken overdramatisk og tar bort noe av den stillfarne kraften i Bjellas ord. Men når Bjella fremfører tekst istenfor å synge viser, blir det ofte en tydeligere sarkasme i fremføringen. Det gir en ekstra ram snert til tekster som «E selde grunnen til hyttefolket» og «Eg vart aldri god nok for sentrumsungdommen».

Sangene til Stein Torleiv Bjella fikk liv på teaterscenen ifjor i den sterke forestillingen «Kan nokon gripe inn». Stein Torleif Bjellas fiksjonsunivers av jordsjuke odelsguter, plagede kvinner og arrogante byfolk viser seg igjen å være bortimot uuttømmelig rikt. Med «Jordsjukantologien» satt til musikk, får han primærnæring under press og nye kommunale initiativer til å bli gripende fortellinger om mørke og lengsel, også med en tydelig samfunnskritisk grunntone.