Nye takter

Beach Boys' «Pet Sounds»: En av de aller beste

Mesterverket «Pet Sounds» med Beach Boys fyller 50 år. Albumet blir bare bedre og bedre med årene som går.

Bilde 1 av 3

– Det er forbløffende hvor mye oppmerksomhet «Pet Sounds» fortsatt får. Jeg hadde aldri trodd at den skulle få et så langt liv, fortalte Brian Wilson oss for 15 år siden. Anerkjennelsen har bare steget for hvert av de 50 årene som har gått siden utgivelsen. Til tross for at mesterverket til Beach Boys til å begynne med ble framstilt som en fiasko.

For hver gang «Pet Sounds» jubilerer blir vi slått av at albumets posisjon er minst like sterkt som sist. «Pet Sounds» havner alltid høyt oppe på oversikter over pophistoriens aller beste album. Og, mer subjektivt, høres det virkelig bedre ut enn noen gang før. Nå kommer også en 50-års jubileumsutgave, med en lang rekke uttak fra innspillingen, som viser prosessen fram mot endelig perfeksjon.

Da Brian Wilson begynte innspillingen av «Pet Sounds» i 1966 hadde The Beatles nettopp gitt ut «Rubber Soul». Dette var standarden han løftet seg mot. Han hadde sluttet å turnere med Beach Boys, for å konsentrere seg om komposisjon og produksjon. Med ideer om en ny og mer ambisiøs lyd, en som tok popmusikken til et nytt nivå, langt videre fra surfesounden og «Fun Fun Fun»-sangene fra de første årene til Beach Boys. Han ville skrive sanger som tok for seg livets vanskeligere sider. Wilson kontaktet Tony Asher, en erfaren tekstforfatter – i et reklamebyrå. Kombinasjonen skulle likevel vise seg å være et lykketreff. Asher har senere beskrevet seg selv som Wilsons lyriske tolk, som formidlet tankene han gjorde seg rundt sin egen situasjon. «Pet Sounds» høres som en syklus av sanger som forteller oss om Brian Wilsons verdensbilde. Med «I Just Wasn’t Made For These Times» som en sentral sang, med linjer som «They say I got brains/But they ain’t doing me no good/Each time things start to happen again/I think I got something going for myself/But what goes wrong?» Uendelig trist, hvis det ikke hadde vært for at det høres så fantastisk flott ut.

Til tross for sin banebrytende lyd var ikke «Pet Sounds» unødvendig komplisert. Bare en 35 minutter lang delikat høytidsstund. Heller ikke var det et konseptalbum, hvis ikke det ikke er et eget konsept å ha uovertruffen musikk gående gjennom et helt album. Et album der de to platesidene begynte med «Wouldn’t It Be Nice» og «God Only Knows» kan aldri være så vanskelig. «Sloop John B» ble faktisk en av de aller største hitlåtene fra 1966. Ikke minst i Norge. Den var også en av de aller første popsinglene jeg kjøpte selv. Samtidig med utgivelsen av «Pet Sounds» gikk «Sloop John B» rett inn på førsteplass i Ti i skuddet, og etterpå toppet den norske singellister halve sommeren. Brian Wilson forsvarte posisjonen til «Sloop John B» – en gammel folkesang som mange mener er litt malplassert blant Wilsons egne sanger på albumet.

– Jeg mener den hører til der. Jeg regnet med at folk ville like å høre å høre den med harmoniene våre, fortalte han. Han trakk fram «Caroline No» som sin personlige favoritt fra «Pet Sounds». Bare en ferdig sang ble holdt tilbake fra innspillingen: «Good Vibrations». Sannsynligvis ville den ha økt anseelsen til albumet ytterligere, og kanskje gjort det til en større kommersiell suksess i USA,

Da jeg spurte Brian Wilson om hemmeligheten bak «Pet Sounds» var svaret overraskende nok at basslinjene er det viktigste særtrekket. Fulgt av alle de andre instrumentene på rekke og rad, med stemmene overraskende nok til slutt. «Pet Sounds» ble spilt inn med studiomusikerne fra det såkalte Wrecking Crew. De andre medlemmene i Beach Boys kom inn mot slutten for å legge på sangen. De likte ikke alt de fikk høre. Mike Love mente at plata ville være en katastrofe for bandet. Plateselskapet var heller ikke overbegeistret. Bare en drøy måned etter utgivelsen ga de ut en «Greatest Hits» med Beach Boys for at verden skulle glemme «Pet Sounds» så fort som mulig. 50 år etter kan vi slå fast at denne djevelske planen slo feil. Men de klarte å stoppe produksjonen av oppfølgeren «Smile», som var enda mer ambisiøs enn «Pet Sounds». Dette er en annen sørgelig historie, Brian Wilson fikk etter hvert store psykiske problemer, og «Smile» ble ikke ferdigstilt før i et nytt århundre.

«Pet Sounds» kommer ut i en rekke jubileumsutgaver nå, både på CD og vinyl, i både mono og stereo. Mono vil for mange være den foretrukne lyden av «Pet Sounds», også fordi vi vet at Brian Wilson er tilnærmet døv på det ene øret, kanskje etter å ha blitt slått av faren i barndommen. Det er mange vonde deler av denne historien.

Den største av alle de nye utgavene av «Pet Sounds» har 104 forskjellige spor, mange av dem kjent fra 30- og 40-årsutgaver, men likevel til glede for stadig nye lyttere. Ikke minst fordi vi nå kan høre dem på strømmetjenester, uten de helt store utleggene. Her hører vi for eksempel hvordan «Sloop John B» hadde vært hvis Brian Wilson hadde sunget hele sangen selv. Her er «God Only Knows» med saksofonsolo. Men gammel vane er vond å vende, og alt er finest som det var. «Caroline No» ble opprinnelig speedet opp et lite hakk på plata, og høres litt feil ut i sin opprinnelige utgave. Den store nytelsen er å høre albumet strippet for alle bakgrunnsspor, med bare stemmene til Beach Boys i perfekt harmoni. Sangene blir ikke bedre enn på selve «Pet Sounds», men det er en egen opplevelse å høre dem sånn. Noen andre detaljer er verdt å nevne: Hør gitaristene i The Wrecking Crew varme opp til «Sloop John B» («Highlights From Tracking Sessions») som om de er på frijazzfestival. De skulle holdt på, og latt båndet gå i en halvtime i stedet for ett minutt. Den ikke utgitte instrumentalen «Trombone Dixie» ble senere til en av tidenes beste Beach Boys-pastisjer, med First Class’ «Beach Baby»,

Brian Wilson blir 74 år 20. juni, og er ute på en konsertturné der han spiller «Pet Sounds» i sin helhet for visstnok aller siste gang. Dessverre ikke i Norge. Europaturneen avsluttes i disse dager, og deretter skal han på en lang runde i USA. Vi nevner også den lett tilgjengelige spillefilmen «Love And Mercy» som kom i 2014, med John Cusack i rollen som Brian Wilson, som fokuserer spesielt på arbeidet med «Pet Sounds». Gudene vet hva popmusikken hadde vært uten den.

Mer fra Dagsavisen