Synger med forbudt stemme

– Dette er en erklæring fra meg. Bare en enslig stemme, uten beskyttelse, den er fullstendig ytringsfrihet. Jeg liker å utfordre meg selv på denne måten. Helt alene, med alt ansvar hos stemmen. Jeg lager ikke en a cappellaplate som en forretningsidé. Dette er ikke et karrieretrekk, sier Mahsa Vahdat.

Spektakulært

Mange sangere kunne sikkert sagt det samme. Men for Mahsa Vahdat er dette alvor. Hun kommer fra Iran, der kvinner ikke har lov til å synge offentlig. Det nye albumet «A Cappella – The Sun Will Rise» er spilt inn på en rekke spektakulære steder rundt i verden, kirker og slott i Tyrkia, Polen, Frankrike og Spania, og i Emanuel Vigelands mausoleum på Slemdal i Oslo. Men altså ikke i hjemlandet, fordi hun ikke får lov.

– For meg er ikke dette prosjektet ferdig. Jeg håper jeg kan spille inn noe i Iran også snart, det er så mange vakre steder der, som er veldig fine både estetisk og akustisk, sier hun.

Ondskapens akse

Mahsa Vahdat ble kjent som en av stemmene på albumet «Vuggesanger fra ondskapens akse», som Kirkelig Kulturverksted ga ut i 2003. Siden har hun gitt ut flere plater på dette selskapet, og fått et større publikum over hele verden. I 2010 fikk hun Freemuse-prisen for sitt arbeid for ytringsfrihet innen musikken.

Første gang vi møtte Mahsa Vahdat sang hun med søsteren Marjan på Melafestivalen i 2007. Der fortalte de om musikk og kunst som et redskap i kampen mot totalitær tankegang. De håpet på en gradvis endring til det bedre i hjemlandet.

– Situasjonen er omtrent den samme i dag. Kvinner kan bare synge i kor, eller alene hvis det bare er kvinner i publikum. Det siste går jeg ikke med på. Det hadde rettferdiggjort forskjellsbehandlingen, og gått på tvers av mine prinsipper, sier Vahdat.

Les også: Disse filmene må du få med deg under arabiske filmdager

Løfter tankene

Iranske menn kunne sunget disse sangene hvor som helst. Selv kunne hun spilt melodiene på piano. Det er selve kvinnestemmen som blir for sterk. Hvorfor er den så farlig?

– Kvinner må gå med sjal i Iran. De vil heller ikke at stemmen skal høres. En stemme er fysisk avslørende. Den er en veldig sterk personlig uttrykksform. Alt dette er basert på frykt.

– Sånn har det vært i paranoide samfunn over hele verden. Musikken løfter tankene til folk. Den har en kraft som har vist seg gjennom århundrer, den kan skape forbrødring mot fordommer og konflikter, på tvers av tro. Når spenningen stiger kan kunsten knytte bånd mellom folk i forskjellige land. Forbindelser basert på verdighet og respekt. Men kvinnelige sangere er ikke farlige, sier Vahdat.

– Alle hindringene kommer med religiøse bortforklaringer. Men de er også politiske, når de tar muligheten til å uttrykke seg fra et helt kjønn, mener hun.

At Mahsa Vahdat synger på scener verden rundt skaper ikke like store vanskeligheter. Hun kan reise inn og ut av hjemlandet som hun vil.

– Jeg har hatt noen problemer, men sånn har jeg valgt å ha det. Jeg kjenner risikoen, og jeg kan leve med den, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bellman også

De fleste av sangene på det nye albumet er hennes egne melodier til persisk klassisk poesi og samtidspoesi.

– Denne poesien er full av frihet. Den snakker ikke om muslimer eller kristne, men om mennesker, uten å tenke på rase eller geografi, forklarer Vahdat.

Inn i dette kommer også en gjendiktning av Carl Michael Bellmans «Märk hur vår skugga». Som hun oppdaget da hun leste Omar Khayyam for produsent Erik Hillestad, og han introduserte henne for Bellman til gjengjeld. Dette resulterte i en hel forestilling om Bellmann og Khayyam, sammen med jazzmusikere som Tord Gustavsen og Georg Riedel.

En annen verden

Tre spor på plata er innspilt i Emanuel Vigelands mausoleum på Slemdal. Det er der hun synger sangen som i albumets undertittel oversettes til «The Sun Will Rise».

– En passende sang for mørket der inne, freskene på veggene, med livsløpet fra fødsel til død, akustikken med en etterklang på 20 sekunder, Stedet ble et instrument i seg selv. Det var som å være i en annen verden. Jeg skulle gjerne gjort en konsert der en dag, sier Vahdat.

Mahsa Vahdat kommer tilbake til Oslo World Music Festival i november, der temaet i år er «forbudte sanger». I dette tilfellet en forbudt stemme.

– Jeg har de samme erfaringene som andre i Iran. Men stemmen min lever i eksil. For meg er sangen identiteten min. Helt uatskillelig fra livet, og fra folket i landet mitt. Denne stemmen forteller historier fra århundrer, og avslører en rekke hemmeligheter, sier Mahsa Vahdat.