Vil utfordre patriarkatet

Se bilder fra filmene på arabiske filmdager i vinduet over!

BERLIN (Dagsavisen): – Da jeg lot beduinkvinnene som jobbet sammen med meg på produksjonen se filmen, uttrykte de glede og aksept over måten den framstiller kulturen deres på, sier Elite Zexer til Dagsavisen.

Zexers debutspillefilm «Sand Storm» ble en av de store snakkisene etter verdenspremieren på Sundance-festivalen i USA, der den også vant en av hovedprisene. Like etter ble den tatt ut til den prestisjetunge filmfestivalen i Berlin. Dit kom Elite Zexer sammen med hovedrolleinnehaver Lamis Ammar. Hun spiller den unge kvinnen Layla som kjemper for retten til å gifte seg med hvem hun vil, samtidig som moren hennes forsøker å akseptere at hun må dele Laylas far med en kone til. Layla representerer en ny generasjon kvinner i en arabisk beduinkultur med tilhold i Negev-ørkenen i Israel, en befolkning på 175.000 som lever side om side med en om lag dobbelt så stor jødisk bosetning. Blant beduinene er flerkoneri vanlig og kvinnene har tradisjonelt sett vært mannen underdanig, mens døtrene må lyde sine foreldre. Med iPhone som synlig bevis på en endring vil Layla ta et oppgjør med de sjåvinistiske dogmene som skal holde henne i sjakk.

– Det var viktig for meg å bidra til å framstille en ny generasjon kvinner som vokser opp som beduiner, sier Ammar når vi møter henne etter festivalvisningene i Berlin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flerkoneri

– Dette er min første spillefilm. Som skuespiller har jeg så langt vært på teatret, men jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg og jeg har lært utrolig mye av å være med i denne filmen. Først og fremst ønsket jeg å skape en kvinnelig rollefigur som ikke bare representerte beduinkvinnene, men som også har en mer rebelsk innstilling enn en datter kanskje ville turt å ha i virkeligheten. Dette var ikke opprinnelig i manus, men vi endret det i tråd med at rollefiguren beveget seg fra å være veik og sky til å bli sterk og rebelsk, fastslår Ammar.

Den israelske regissøren Elite Zexer har kjent beduinsamfunnet siden hun var tenåring. Da begynte hun å dra til den golde og karrige Negev-ørkenen sammen med moren sin, en fotograf som har dokumentert denne kulturen og spesielt kvinnene. En dag besøkte Zexer et bryllup likt det som er i filmen, der faren til Layla tar til seg en kone nummer to, noe Laylas mor Jalila stilltiende forsøker å akseptere. Ideen til filmen ble født, og med den historien om en forsmådd mor som lar sinnet sitt gå utover datteren da hun oppdager at hun er forelsket i ung mann fra en «ulovlig» landsby.

– Disse kvinnene lever tilsynelatende i et veldig patriarkalsk og arkaisk samfunn, men sannheten er at de er mye mer selvstendige enn man skulle tro. De er veldig sterkt knyttet til sin egen kultur og arv, og den har både gode og dårlige sider. Utfordringen deres er å tilpasse seg det moderne livet uten å miste seg selv og den kulturen som de elsker så høyt. Kvinnenes frigjøring er det store samtaleemnet i de beduinske miljøene akkurat nå, sier Zexer, som forteller at hun har basert filmen på kvinner hun jeg kjenner.

Om mødre

– Du lagde en kortfilm om beduinkulturen først. Representerer den starten på hele dette filmprosjektet?

– Egentlig var det motsatt. Jeg begynte å lage spillefilmen, men fordi tematikken er følsom ville jeg teste den ut på beduinene først, og derfor lagde jeg en kortfilm som tar opp mange av de samme temaene. En av de jentene som jeg ble kjent med da jeg dro ut til dem sammen med moren min, ble den første fra denne landsbyen som begynte på en universitetsutdannelse. Nå er det helt vanlig at jentene søker seg til universitetet. Når det er sagt er disse landsbyene svært forskjellige fra hverandre, men en fellesnevner er at beduinsamfunnet har vært en svært tradisjonsbunden kultur, som nå er i mer eller mindre endring.

Lamis Ammar forteller at hun og rollefiguren har mye til felles når det kommer til forholdet til mødre, og akkurat som i filmen har også hennes forhold til mor utviklet seg i tråd med de utfordringene de møter og en voksende respekt for hverandre situasjon.

– Vi bodde lenge sammen med beduinkvinnene for å lære mer om deres situasjon og hverdagsliv, og når jeg nå ser filmen så føler jeg sterkt at vi har greid å skape et sant bilde av hvem de er og hvordan de tenker. Det var et utrolige møter. Jeg tror det er veldig viktig nå når filmen er ferdig og på vei ut i verden, at den også blir vist i landsbyene slik at de kan se hva de har blitt en del av. Jeg tror de blir stolte, sier skuespilleren, som selv har vokst opp i Haifa.

– Men vi er alle palestinere, vi er alle arabere, selv om livsstilen vår er helt forskjellig. Beduinkvinnene er utrolig sjenerøse, og ikke minst lager de nydelig mat, sier hun og ler.

– Gjelder den filosofien også selve innspillingen?

– Det var som å være på tur med en stor og lykkelig familie, jøder og palestinere, arabere, beduiner, side om side. Jeg tror ikke noen engang tenkte over at vi liksom skal tilhøre forskjellige leire. Håpet er at denne filmen en vakker dag skal bli sett på som et referanseverk over den beduinske kulturen, som verken jøder eller arabere vet mye om.

Fire på arabiske filmdager

Arabiske filmdager arrangeres av Film fra Sør og er utelukkende viet filmer fra den arabiske verden, med visninger og gjester tilstede på Victoria Kino i Oslo fra fredag til søndag denne helgen. Her er fire soleklare valg om du ikke kjenner programmet og filmene fra før.

5

DRAMA

«Hedi»

Regi: Mohamed Ben Attia

Denne tunisiske filmen om å løsrive seg fra familiepålagte plikter og giftemål vant Sølvbjørnen under årest filmfestival i Berlin. Regissør Mohamed Ben Attia tar utgangspunkt i en ung mann som får hele livet tilrettelagt av familien, inkludert hvem han skal gifte seg med. Møtet med en annen kvinne som er selvstendig og fri til å ta egne valg, blir filmens omdreiningspunkt og spenningsmoment. Settes opp for ordinære kinovisninger senere i år.

5

DRAMA

«Idol»

Regi: Hanu Abu-Hassad

Denne filmen er tatt inn i norsk distribusjon, og får premiere like etter at Arabiske filmdager er over. Den er likevel en «løp og se»-film for fans av hjertevarme komedier og ikke minst for fans av musikkonkurranser som idol. Regissør Hany Abu-Hassad har vært å se på norske kinoer med sine prisbelønte filmer «Paradis nå» og «Omar». Nå tar han langt lettere valg, og det med hell. Filmens hovedfigur er Mohammed Assaf, den arabiske verdenens svar på Kurt Nilsen. Assaf vant den arabiske Idol-konkurransen og er en stjerne uten like, og filmen forteller den tidligere drosjesjåførens historie fra han var barn til han 23 år gammel fikk oppfylt sin store drøm om å bli med i Idol i Egypt.

5

DOKUMENTAR

«This Is Exile – Diaries Of Child Refugees»

Regi: Mani Y Benchelah

En unik film om dagens flyktningkrise. Regissøren følger her en gruppe barn over ett år, fra de som flyktninger fra Syria ankommer Libanon, til de setter sine bein i Sveits etter å ha reist gjennom et Europa som i barnas øyne framstår som farlig, kaotisk og kaldt. Ikke minst er det en film som gjennom barnas egne ord fanger hele essensen ved flyktningkrisen, et intimt portrett av en generasjon som har blitt forfulgt, blitt utnyttet, presset til å tyste og som har hatt krigens grusomheter så tett på kropp og sinn at den neppe noensinne vil slippe taket. Filmen vises under Arabiske filmdager i samarbeid med redd barna.

4 

DOKUMENTAR

«Yallah! Underground»

Regi: Farid Eslam

En saftig, slagkraftig og på alle vis interessant og annerledes musikkdokumentar om undergrunnsmiljøene i den arabiske verden, og spesielt i Egypt selv om filmen også plugger inn forsterkerne i Jordan, Libanon og Palestina. Filmen blir en parallell til de ulike motstandsbevegelsene som ledet kampen som ebbet ut i den arabiske våren, og er et historisk dokument over en tid, en revolusjon og en fallitt idet det blir klart at selv den største omveltningen man har sett i den arabiske verden ikke fører til et bedre samfunn for de som lever der. Ikke minst viser filmen hvilken utrolig musikalsk trykkoker disse miljøene representerer.