Sol og stemning

Silja Sols debutalbum «På hjertet» fikk en 5-er her i avisa i høst og ble senere nominert til en Spellemannpris. Hun må regnes som storfavoritt foran kveldens «Urørt»-finale, for artister som ennå ikke er plukket ut av de store aktørene i bransjen.

Styrken i musikk

– Da jeg fikk vite at jeg kom til finalen i Urørt, følte jeg at jeg hadde vunnet allerede. Det er kjempekjekt. Det blir min første TV-opptreden som soloartist. Jeg har fortsatt ikke noen enorm platekontrakt. Jeg føler meg fortsatt ganske urørt, sier Silja Sol Dyngeland.

Mellomnavnet kom da hun ble 18, siden foreldrene hadde vurdert å kalle henne Sol uansett.
– Noen tar tattiser og piercinger når de blir 18. Jeg fikset meg et nytt mellomnavn, sier Silja Sol.

Silja Sol er vokst opp i en musikerfamilie. Foreldrene, Carsten Dyngeland og Barbro Husdal er kjente navn fra Bergens jazzmiljø.

Snudde tvert

– Mitt første sterke minne om musikk er å høre Mussorgskys «Bilder fra en utstilling». Pappa skrelte en appelsin og la seg på sofaen, broren min og jeg satt og tegnet til tonene. Da oppdaget jeg styrken i musikk. Men samtidig hørte jeg Putti Plutti Plott til plata knitret sånn at vi trodde det var fyr på peisen.

På sin første (digitale) utgivelse het Silja Sol fortsatt Dyngeland og sang på engelsk. EP-en «Tensed Situation» er lett tilgjengelig for dem som vil høre utviklingen. Det var under arbeidet med å utvide denne til en fullt album at produsenten Kato Ådland fikk høre tre sanger Silja Sol hadde skrevet på norsk.

– Da snudde det seg tvert. Han ba meg stoppe med det jeg holdt på med og komme og planlegge. Da ble jeg litt nervøs, men han mente altså at vi måtte lage ei plate med bare norske sanger, fordi låtskriveren i meg fikk en mye tydeligere identitet. Han hjalp med å komme ut av komfortsonen og fikk meg til å lete etter uttrykket i hver låt.

– Hva var komfortsonen?
– Å flyte på engelske tekster og nylonstrenger. Jeg har hørt mye på Joni Mitchell og Eva Cassidy.

Visesang?

Albumet til Silja Sol var nominert i viseklassen til Spellemannprisen. Det passer på noen av sangene, men hør på «Bærene» med veggen av fuzzgitar, trance-flørten i «Det haster», The Aller Værste-tendensene i «Galen». Hun kunne ha meldt seg på i minst tre andre klasser.

– Sangene begynner med meg og en gitar. Jeg er inspirert av viser og folketoner i måten jeg forteller historier på. Men det skjer mye på plata, Jeg var spent da den ble sluppet, siden det er så mye forskjellig der. Men jeg er vel litt kompleks, sier hun.

Mye arbeid

Silja Sol gjorde albumet helt ferdig før hun tok det ut i bransjen, slik at ingen skulle be henne om å gjøre ting annerledes.    
– Dette er platen min, sa hun og fikk fort kontrakt med Made Management.

Et lite kraftsenter i Bergen med navn som Sondre Lerche, Casio Kids, Razika og Aurora Aksnes. Plata kom ut på Eget Selskap – som ikke er hennes eget, men navnet på et lite selskap med bare to navn til i stallen. Silja Sol er den foreløpig siste i en lang rekke av nye talenter fra Bergen. Hvordan får de det til?
– Du må bevise hvem du er, være tydelig og holde på ditt. Da får du til slutt være med på alle de gode tingene. Plutselig var jeg midt oppe i alt. Men det har vært mye arbeid før det løsnet.

Går framover

Silja Sol var på Bylarm i fjor også, som tangentspiller for Aurora Aksnes, som ble en av festivalens store overraskelser. Geir Luedy (eks-Chocolate Overdose og mannen som tidlig oppdaget både Susanne Sundfør og Monica Heldal) er manager for Aksnes. Han trengte en som kunne spille piano i bandet hennes.

– «Jeg kan gjøre det», sa jeg. «Da sier vi det», sa han, og så måte jeg øve inn masse nye låter. Jeg tok en sklitakling inn i bandet, sier Silja Sol, som egentlig hadde tenkt å starte en egen festival i fjor sommer, men fikk for mye å gjøre med å spille.

– Det sa pang, først med Aurora, så med plata mi. Ingen kunne ha forutsett at alt dette skulle skje.

Silja Sol er i Urørt-finalen med sangen «Stemning». «É det nåkken stemning her» spør hun, et godt vestlandsk festuttrykk, men den såre og stille pianoballaden antyder et savn av nettopp en noe større stemning.

– Det er en veldig tydelig låt, litt filosofisk, litt rå, den går rett på og sier at selv om man ikke har noe ståsted, eller føler seg ensom, så går det framover. At man skal stole på seg selv og ta tak i det vanskelige, sier Silja Sol.

At det går framover for henne nå, er det ingen tvil om.