Alene sammen

– De er skremmende mange. Dette er noe annet enn å stå på scenen sammen med Gebhardt, sier Martin Hagfors. Fra før er han kjent fra sitt samarbeid med Håkon Gebhardt i «trashgrass»-duoen HGH, og fra sitt eget band Home Groan. Det er disse to gruppene han har gitt ut alle platene med. Hagfors har også samarbeidet med en rekke andre artister. Noen av dem kvitterte med å sette sammen bandet Cream of The Crop på Øya-festivalen i 2003, med Askil Holm, medlemmer fra Motorpsycho, Midnight Choir, Hellbillies og Jaga Jazzist. Jagas Lars Horntveth har arrangert og produsert det nye albumet «Men And Flies», som har fått yatzy i 5-ere fra plateanmelderne.

En helt ny retning

Martin Hagfors har heller ikke gått av veien for å opptre helt alene, men Groan Alone, som han da kalte seg, fikk sparken av managementet han driver selv.

– Han hadde holdt på så lenge uten å gi ut noen plater, var både ineffektiv og lite produktiv. Han framførte bare låter av Home Groan og HGH, og hadde ingen nye retninger, humrer Hagfors. Den nye plata er derimot noe helt nytt fra hans side.

– Denne endingen gjorde det naturlig å bruke mitt eget navn. Jeg ville finne et nytt uttrykk, Lars Horntveth ville produsere ei plate for første gang, og vi hadde lyst til å jobbe mer sammen. Vi begynte med blanke ark, men visste at vi ville lage musikk som er orkestret og gjennomarrangert, sier Hagfors, som her fjerner seg litt fra sine røtter i americana.

– Lars begynte med å høre på 150 gamle sanger jeg hadde liggende, men det ble for mye. Jeg begynte å lage nye låter med større melodiske sprang, som kunne kle orkestrering. Så orkesteret ikke bare ble krydder på en ferdig låt. Lars kunne gi meg morsomme oppdrag som å si at vi trengte en låt som «Eternal Flame» med The Bangles. Da skrev jeg «Scarlet», uten at det likner på The Bangles i det hele tatt, forteller Martin Hagfors.

På høstutstillingen

Arbeidet mot albumet begynte med det som nå er avslutningslåten, «A Married Man Commands A Fee»:

– Jeg ble bedt om å skrive en sang til et album Bobby Bare skulle spille inn i Norge. Jeg lurte på hva jeg kunne gjøre som ville passet ham, og skrev denne. Nå ble denne plata aldri noe av, men jeg hadde låten liggende, og den ble vurdert for å være med på «Too Much Yang» med BigBang. Så ga jeg den til Lars Horntveth, som fjernet gitaren min, og bygget opp et helt nytt klangbilde. Vi fant essensen i hvordan dette kunne bli noe helt nytt. Ei hel plate som ikke er basert på gitarspillet, som før har vært min signatur.

En demoversjon av «Married Man» er for øvrig lydsporet til en kortfilm av Talleiv Taro Manum, som ble antatt på Høstutstillingen i fjor.

Spilte plater

Martin Hagfors vokste opp i USA, men flyttet til Norge da hans norskfødte far kom hit for å forske på nordlyset. Han gikk ungdomsskolen og videregående her, og lærte seg norsk. I 1984 flyttet han til USA igjen, men kom tilbake på slutten av 80-tallet, og har siden blitt værende, både som musiker og lydmann. Hagfors har kjent Lars Horntveth siden Jaga Jazzist spilte inn EP-en «Magazine» i studioet hans lenge før de ble særlig kjente. De to har hørt mye klassisk popmusikk hjemme hos Hagfors før innspillingen begynte.

– Jeg har en god vinylsamling i stua. Lars og jeg hadde flere kvelder de vi drepte noen hjerneceller og hørte Bergen Whites «For Women Only», Colin Blunstones «One Year», Todd Rundgren, og mye svart musikk, som Allen Toussaint og Curtis Mayfield. Jeg begynte å samle på platene til Mayfield på 80-tallet, da de kostet én dollar. Og The Band er jo et av de mest funky bandene som finnes.

Lyden dikterer

Martin Hagfors er kjent som en av de få som fortsatt tør å skrive eksplisitte politiske sanger. Det forrige albumet til Home Groan hadde tittelen «Hey Revolution Now!», og Hagfors spilte for afghanske flyktninger både foran Stortinget og Oslo Domkirke. På det nye albumet er «I Need To Know» den eneste sangen med slike holdninger,

– Dette skulle ikke bli en protestplate. Det er mye annet å skrive om også. Lyden dikterer ofte hva slags tekst en sang får. Selv om jeg ofte kan provosere med å skrive en krass tekst når noen kommer til meg med en melodi som jeg synes er for glatt. Jeg er skrevet en del politiske tekster som jeg er fornøyd med. Så har jeg også skrevet litt om hjerte og smerte som alle andre. Jeg har også vært opptatt av å gå dypere inn i denne formen. I «Tattooed On My Eyes» synes jeg at jeg har klart å få begjær til å være vakkert, uten å bli vulgært, sier han.

Lang konsert

Konserten torsdag blir dobbelt så lang som plata, og kommer også til å presentere nye arrangementer av noen av de eldre sangene til Hagfors. Og kanskje en opptreden av Håkon Gebhardt, som ikke er med på plata. Pussig nok er det Gebhardts etterfølger i Motorpsycho, Kennet Kapstad som spiller trommer. Hagfors er også involvert i produksjonen av det neste albumet til Askil Holm, så han dukker sannsynligvis også opp i en gjesterolle torsdag.

De nye sangene skal også spilles på Bylarm 19. februar, da med et mindre band, som skal turnere i mars, og spille på festivaler i sommer.

Selv om Martin Hagfors gjør sin store debut som soloartist nå, forsetter de andre aktivitetene. Han opptrer med ujevne mellomrom med HGH, i tillegg til skolekonserter med Gebhardt under navnet «Meg og kameraten min». Dette er konserter som begynner klokka ni, om morgenen. Og det gamle bandet hans er fortsatt med i planene framover.

– Home Groan er som en gammel Volvo. Bare å starte, så er vi i gang igjen.