Mannen i gata forteller

The Streets

«A Grand Don't Come For Free»

Locked On/Warner

Karakter: 5

Menneskeheten omgir seg med fortellinger: Aviser filmer TV-serierromaner. Men populærmusikken henger ikke helt med her er det få eksemplerpå gode narrativer. Inntil nå med The Streets nye album.

Omtrent dette skriver en britisk litteraturprofessor i en omfattende omtaleav «A Grand Don't Come For Free» i avisen The Guardian. Her sammenligner hanMike «The Streets» Skinner med Dostojevskij og plata med «Kjellermennesket».

Det var vel å ta i litt men Skinner viser definitivt litterære kvaliteterpå sin smarte oppfølger til den oppsiktsvekkende debuten «Original PirateMaterial» (2001). Den solgte over en million og lanserte en ny distinktstemme i britisk musikk.

«A Grand Don't Come For Free» forteller en historie kronologisk gjennom 11låter. Det handler om jakten på kjærlighet og en skoeske med 1.000 pund ogpå veien får vår helt problemer med både gambling epilepsipillerfristerinner på Ibiza mobiltelefoner uten dekning og en defekt TV. Detviktigste er selvsagt ikke hva han forteller men hvordan. Mike Skinnerframstiller sin hovedperson med både distanse og innlevelse med øye fordetalj og øre for gode replikker. Det er som å se et avsnitt av et godtbritisk sosialrealistisk TV-drama om post-rave-generasjonen av frustrerteunge menn i forstedene. Helt i tråd med 50-tallets «kitchen sink»-dramaersom Morrissey lot seg inspirere av!

Men dette er ikke akkurat plata man spiller for de gode låtene. Skinnersbeats er ikke så skarpe som på debuten og ligger enda lenger unna UKGarage-sounden han kom fra. Musikken tjener mest til å støtte opp omfortellingen. Dette er ofte imponerende gjort: Den svimle følelsen av at altlåter forsinket på «Blinded By The Light» der vår mann er på narkofylla.Det repetitive pianotemaet på «Wouldn't Have It Any Other Way» som handlerom å sitte i sofaen og røyke spliff og se på TV. Den forsert muntrepubrock-singelen «Fit But You Know It» om sjekking på Ibiza låter heltiddiot ut av sammenhengen men inni historien kommer den til sin rett som enliten genistrek.

Plata fungerer bare hvis man setter seg ned og virkelig lytter fra start tilslutt. Da får man til gjengjeld en historie som både er vittig overraskendeog rørende på en karslig måte. Ikke minst gir plata innsikt i sinnet til enskikkelse som minner mistenkelig om Mike Skinner selv. Som han selv harsagt: «Det er en historie om meg selv i et annet liv».