70-tallet slik det var

Diverse artister

«Absolute 70's»

EVA/Warner

Før gjenforeningskonsertene til Sex Pistols i 1996 fikk publikum høre etskjønnsomt utvalg av popmusikk fra 70-tallet – «Chirpy Chirpy Cheep Cheep»med Middle Of The Road The Sweet Bat City Rollers The Rubettes og andrelistetravere. Meningen var nok å understreke hvor tarvelig verden var førpunken kom og valset opp med den. Problemet var bare at veldig mange så uttil å kose seg godt med de gamle minnene.

Tidene leger alle sår. Jeg må tenke på en kveld tidlig på 80-tallet da en DJi Bodegaen i Trondheim spilte «Sugar Baby Love» med The Rubettes. Han fikksporenstreks besøk i bua av en som irritert ga uttrykk for at «dettebrukte vi mesteparten av 70-tallet på å kjempe mot». Vikan nå trygt slå fast at denne kampen ble kjempet forgjeves. 70-tallet varmer enn «Dark Side Of The Moon» «Tubular Bells» glamrock disco ellerpunk. Det var også store mengder enkel og tilforlatelig popmusikk ofte godtover grensen til det utålelig banale. Det er denne virkeligheten vi møter på«Absolute 70's». Og hvorfor ikke?

Det er denne musikken som først og fremst var 70-tallet i Norge.Husk på at dette var en tid praktisk talt uten popmusikk i media uten nyeimpulser utenfra. Det var 50 minutter i uka med nye plater i NRK Norgeseneste radiokanal og ellers var man henvist til det som kunne dukke opp i«Ønskekonserten» eller «Etter skoletid». Dette siste ble laget avskoleklasser og det var de samme platene ettermiddag etter ettermiddag. Dable det gjerne «Moviestar» med Harpo «Living Next Door To Alice» med Smokieeller «Let Your Love Flow» med Bellamy Brothers. Sjelden FairportConvention Wishbone Ash X-Ray Spex eller «Turn The Beat Around» med VickiSue Robinson. Dette er 70-tallet til dem som levde et helt vanlig liv pådenne tiden – som ikke var ute og svingte seg til radikal rock eller soulog som heller ikke satt hjemme på rommet og leste alt med liten skrift påfargerike utbrettcover.

Derfor gir «Absolute 70's» et helt korrekt bilde av popmusikken slik den såut fra Norge for 30 år siden. Uten en eneste svart artist i sikte blant de40 låtene. Uten disco og alt som lukter new wave blir det meste fra førstehalvdel av 70-tallet (Nilssons «Everybody's Talking» og Elvis Presleys«Suspicious Minds» attpåtil fra 1969). Dette er likevel ingen definitivhitparade fra epoken siden den mangler «Love Hurts» med Nazareth «FreeElectric Band» med Albert Hammond og den største av dem alle – «Sailing»med Rod Stewart som var 17 uker på førsteplass. Derimot har den med «SaveMe» med Brian Chapman som jeg faktisk aldri kan huske å ha hørt.

Ingen norske artister har fått være med heller. Hvis denne samlingen blir ensuksess burde det snart være duket for «Absolute På Treff Med» med destørste suksessene til Inger Lise Rypdal Gro Anita Schønn Dag Spantell ogStein Ingebrigtsen. De var en like viktig del av den samme virkeligheten. Dumå nok ha vært der for forstå sjarmen. For nye generasjoner ser 70-talletheldigvis helt annerledes ut i dag.