Norsk asyl-komedie til Sverige

«Sjelden har en komedie vært like brennende dagsaktuell», konstaterer Gøteborg Filmfestival, i prograomtalen av den nye norske filmen «Welcome To Norway». Den har norsk kinopremiere 4. mars, men får verdenspremiere på filmfestivalen i Gøteborg torsdag denne uka.

– De tre visningene i Gøteborg er allerede utsolgt. Det lover bra, konstaterer regissør Rune Denstad Langlo.

Allerede før første visning er filmen solgt til Tyskland, Sveits, Østerrike og Italia, og distributører i flere store europeiske land er i forhandlinger. I Gøteborg er «Welcome To Norway» den eneste norske blant de åtte nominerte til årets Dragon-pris for beste nordiske film. Prisen er på en million kroner.

– Norsk film har aldri vært helt stueren i Sverige. Det er i ferd med å snu. Norsk film eksporterer regissører til Hollywood og vises i Cannes. Gøteborg-festivalen bidrar til å løfte fram norsk film, og har et entusiastisk publikum. Det er en folkelig festival, litt som filmfestivalen i Tromsø, sier Rune Denstad Langlo.

Jovial rasist

Jovial trøndersk rasist starter asylmottak på familiens hotell, og blir nødt til å samarbeide med flyktninger fra hele verden. Det er utgangspunktet for «Welcome to Norway», som er Langlos tredje spillefilm, etter debuten «Nord» (2009) og «Jag etter vind». Før spillefilmkarrieren jobbet han med dokumentarfilm, blant annet «99 % ærlig», om flyktning- og innvandrerungdom.

– Jeg har vært opptatt av flyktningproblematikk hele mitt voksne liv, sier Langlo, som bl.a har studert historie, Midt-Østen-kunnskap og utviklingsstudier.

Panikk

– Men dette er ingen politisk film. Den tar ikke noe politisk standpunkt. Det er en humanistisk film, understreker Langlo.

– Det mest interessante med flyktningstrømmen, er hvor redde vi blir. Hele det politiske Norge har fått panikk. Jeg synes ikke det er spesielt verdig, sier Langlo.

– Og jeg blir litt matt av at vi aldri lærer. For 20 år siden hadde vi en tilsvarende situasjon med flyktninger fra Balkan. Det har gått bra, såvidt jeg har skjønt. For 100 år siden dro vi selv ut fra Norge, min oldefar var blant dem som dro til Amerika. Det skapte skapt heltefortellinger om hvordan de sterkeste dro ut for å forsørge familiene sine.

LES OGSÅ: Her driver flyktningene hotellet

14 språk

Filmen ble spilt inn hovedsaklig i Trøndelag, med over 70 statister og skuespillere fra 20 land, valgt ut fra asylmottak i Meråker og Stjørdal.

– Statistene snakket 14 forskjellige språk. Tilslutt ble fransk, arabisk og swahili hovedspråkene på settet, og jeg snakker ingen av dem, forteller Langlo.

– Det hele ble en øvelse i integrering: Her står vi, 70 stykker fra hele verden og skal lage film. Hvordan får vi det til? Man må bare ikke få panikk. Man må la det bli litt kaos. Så går det seg fint til, når man aksepterer at folk er forskjellige. Sylvi Listhaug burde vært med under innspillingen. Hele det politiske Norge burde vært på settet, da ville de fått panikken ut av kroppen.

Komedie og tragedie

Langlo begynte å jobbe med filmen for tre år siden, ut fra grunnideen:

– Vi har et system - internasjonal migrasjon - som ikke fungerer. Og mennesker i et system som ikke fungerer er en takknemlig ramme for komedie.

I mellomtiden er flyktningkrisen blitt stadig mer tragisk. Mens barn dør i Middelhavet og tynnkledde syrere blir sendt tilbake til Russland i 30 minusgrader – er det dårlig timing med en komedie om flyktninger nå?

– Jeg skjønner om noen synes det er «bad taste». Men det er ikke flyktningene vi ler av i filmen, vi ler av oss selv, og hvor hjelpeløse vi er, sier Langlo.

– Flyktningene som var med i filmen selv, syntes det var en strålende ide å lage komedie av å sitte på asylmottak. De hadde opplevd både tragiske ting og hysterisk komikk. Tragedier bringer fram både det beste og verste i folk. I filmen har vi eksempler på begge deler. Men det ender ganske godt, sier Langlo.

– Det lages nok politikk av flyktningstrømmen. Kanskje for mye. Kanskje er det på tide å se under politikken, ned der vi kaver hjelpeløst rundt hele gjengen.

LES KRONIKK: «Tante Sofie og statsråd Sylvi er egentlig like sinte»