Rommene er laget av gjenbruksting og dekorert av lokale kunstnere.

Her driver flyktningene hotellet

KOMMENTAR: I Norge bor flyktningene på hotell. I Østerrike ønsker de deg velkommen til et.

 

«Stay open minded» er det mottoet på Magdas Hotel i Wien. Når du sjekker inn, er det kanskje en afghansk asylsøker som tar deg imot, en iransk flyktning som viser deg vei til værelset, mens stuepiken kommer fra Syria. På det knapt ett år gamle hotellet, som åpnet i februar i fjor, er nemlig rundt 20 av de 30 ansatte flyktninger, fra 14 forskjellige land. Til sammen snakker de mer enn 24 språk. I tillegg får en rekke unge folk prøve seg som trainees.

Hotellet har 80 unike rom som starter på 70 euro per natt. Men ikke TV. Det er fordi man ønsker at gjestene skal sosialisere både med andre gjester – og med dem som jobber der. Hotellet skal nemlig også fungere som et flerkulturelt møtepunkt med kunstutstillinger, bibliotek, konserter, en stilig loungebar og «sosiale middager», samt et menyutvalg fra halve jordkloden. Foreløpig ser det ut til å gå riktig bra: Mer enn 550 gjester har allerede gitt hotellet den anstendige snittkarakteren 8,4 på hotellsøkemotoren booking.com. Personalet er blitt belønnet med poengsummen 8,9 – av ti mulige. Flere av dem som har jobbet på hotellet, har allerede fått jobber andre steder i reiselivsindustrien.

Det er Caritas-stiftelsen som står bak initiativet, som også er et sosialt eksperiment i andre henseende. Bygningen huset opprinnelig et gamlehjem, og mange av de gamle møblene, i tillegg til andre brukt- og vintagemøbler, har fått nytt liv ved hjelp av trendy og kreative arkitekter. Lokale kunststudenter har dekorert rommene.

Stiftelsen har også klart å samle inn mer enn 60.000 euro gjennom crowdfunding og donasjoner. Blant annet har de fått sponset nettbrett som gjestene kan låne, WiFi og interiør, bøker og planter. I tillegg har stiftelsen bidratt med et lån på 1,5 millioner euro, som de håper å tjene inn i løpet av fem år. Et eventuelt overskudd skal plantes videre i andre sosiale prosjekter. «Gjennom hotellet ønsker vi å vise folk at flyktningene har mange ressurser, mye kunnskap og er svært motiverte for å delta i det nye samfunnet de nå bor i», påpeker prosjektkoordinator Clemens Foschi overfor nettstedet Devex. Nå håper Caritas å kunne utvikle konseptet i flere byer i Europa.

Reisetips? Sjekk Dagsavisen.nos reiseside

Den store medieoppmerksomheten rundt prosjektet har generert en annen hyggelig effekt – andre privatdrevne reiselivsbedrifter og hoteller har også fått øynene opp for at flyktninger og asylsøkere kan være en ressurs, og mange har tatt kontakt utviklerne. Lignende sosiale prosjekter, der enten fattige lokale eller flyktninger, handikappede eller eks-kriminelle driver overnattingsbedrifter og hoteller, har også blomstret flere andre steder i verden, som for eksempel Scalabrini Guest House i Cape Town.

Generelt er også reiselivsnæringen en av de beste og lettest tilgjengelige næringene for å få innvandrere i jobb – noe regjeringen definitivt bør ha i tankene når flyktningene nå strømmer inn i Europa. Ifølge NHO er den norske reiselivsnæringen en av de næringene som er flinkest til å ansette innvandrere. Mens et norsk foretak i snitt har 0,82 ansatte med innvandrerbakgrunn, har et reiselivsforetak 2,9 ansatte med innvandrerbakgrunn. I overnattings- og serveringsbransjen har rundt 37 prosent innvandrerbakgrunn, mot 14 i snitt i andre næringer.

Så kanskje det er på tide å ta en titt på hva de ufrivillige gjestene (ressursene!) på øde norske fjellhoteller kan stille opp med? Servering til turister og fjellfolk? Konserter? Petter Stordalen, hører du?