Norges favorittbestevenner går til scenen

– Det er interessant, for mye av det som produseres for barn er veldig glossy og raskt. Karsten og Petra-historiene tør å insistere på at hverdagen til barna er spennende, og tar barna skikkelig på alvor, sånn sett. Det er veldig nært, sakte og omstendelig, sier regissør Mari Vatne Kjelstadli.

Første film hadde premiere i februar 2013, 21 år etter at første bok ble gitt ut. Siden det er det blitt fire filmer om venneparet Karsten og Petra, og femte film er underveis. Filmene har vært godt besøkt, med et publikumstall på mellom 200-300.000, noe som har gjort dem til de mest sette norske filmene de siste årene.

Men vi skal altså helt tilbake til 1992 for å finne første Karsten og Petra-bokutgivelse. Karsten og Petra-universet er også blitt til barnebok-app og TV-serie. Men det er først i kveld at skikkelsene får sin teaterdebut ved Nationaltheatrets scene på Torshov.

Flytting

Det er Bernhard Arnø og Ellen Andreassen som spiller de to små bestevennene.

Regissør Mari Vatne Kjeldstadli står bak dramatiseringen som er basert på bøkene skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt. Men historien som vises på Torshovteatret er altså ny.

Petra blir med Karsten til farens bruktbutikk, der de skal på kostymejakt til et karneval. De overhører en samtale mellom far, mor og storesøster Siri, som snakker om at familien til Karsten kanskje skal flytte. Det vil ikke Karsten.

– For Karsten er tanken på ikke å skulle bo der han bor livsendrende, sier Kjeldstadli.

Hverdagsproblemene

Hun har fått stor frihet av både Bringsværd og Holt når hun har diktet videre i Karsten og Petra-universet. Men de to har fulgt utviklingen av forestillingen hele veien.

– Vi må være sikre på at vi er innenfor universet. Og det er vi. Forestillingen er nok mer nedpå enn filmene er. Bringsværd sa en gang at Karsten og Petra er en utopi. De har det sånn som barn ønsker å ha det. De lever i en verden der de voksne ikke er veldig til stede, men de er trygge, og griper inn når det trengs, sier Kjeldstadli.

Selv var hun for gammel til å lese bøkene da de kom, men hun har møtt både barnehageansatte og unge foreldre som er oppvokst med de to bestevennene.

– Bøkene er blitt en moderne klassiker for barn. De handler mye om hverdagsutfordringene som kan bestå i å besøke en brannstasjon, en dyreklinikk, et teater eller dra på tur i skogen. Men de støter jo også på større problemer, som at Karsten er den eneste gutten som vil danse ballett, og at Petra vil sykle i gata uten at de store guttene erter. Dette kan være store ting for barn, som blir veldig viktig, sier Kjeldstadli.