Nye takter

Viser muskler

Med gamle triks, blir dansemusikken som ny.

Dagsavisen anmelder

5

Bicep

«Bicep»

Ninja Tune

Bicep

Duoen Bicep er egentlig to barndomskompiser fra Belfast, Andy Ferguson og Matt McBriar, som liker å lage fest. Deres klubbkveld «Feel my Bicep» har blitt en kjempesuksess siden starten i 2009. Det vil si, det startet som en blogg for glemte låter i sjangerne house, techno og disco. Der spiller de enormt mye forskjellig fra enda flere artister.

Som artister lager de, tja, house er noe upresist, på gamlemåten. Det vil si i lange drag. Repetisjoner og ikke minst gode melodier er pakket inn i noe som kan minne om progressiv house eller trance. Her er arpegiater, altså brutte akkorder, som om det var 1999 om igjen, med enorme dropp og stemningsfulle mellompartier. Ja, litt som da en DJ kunne veksle mellom sjangere uten å få kjeft, og breakbeat var en bærebjelke i miksingen mellom kjapt og rolig. Det er i det hele tatt noe befriende over denne holdningen som i grunn gir fingeren til den klamme EDM-en som herjer for tida.

Høydepunktet her er muligens «Glue» som like gjerne kunne vært med på Sasha og Digweeds klassiske «Renaissance: The Mix Collection», som jo kom allerede i 1994, eller Paul Oakenfolds «Global Underground Oslo» (som ble spilt inn under en Quart-fest i Oslo i 1997). Med spor som «Kites» og «Vale» er det den sobre delen av låtskrivingen som kommer fram og på «Vale» er det sågar vokal. I hvert fall en liten loop. Også har vi avslutningen «Aura» som med sine banale synther beveger seg et sted mellom Kraftwerk og Age of Love. Nei, dette var artige greier gitt.