Vazelina klare for siste høgg

Etter 40 år er Vazelina Bilopphøggers klare for å feire seg selv. Konserten i Oslo Spektrum blir deres største så langt. Så viser det seg at det også blir deres siste.

– Vi har holdt på i 40 år. Å spille i rockeband er hardt fysisk arbæ. Vi er i fin form, men ikke like fin som i 1979, sier Eldar Vågan.

– Det blir en litt trist 40-årsfest, da?

– Vi er glade gutter vi, men vi skal ikke undervurdere det emosjonelle i dette. Det er jo en vegg som faller ut i musikkbransjens skjøre hus, sukker Vågan. Nå er det også tre år siden Arnulf «Høggern» Paulsen solgte bilopphøggeriet sitt, og ble pensjonist. 
 
Les også: Et av Norges morsomste band blir endelig tatt på alvor

– Nå begynner vi endelig å ligne på de vi skulle sett ut som i starten, humrer Eldar Vågan.

Vazelina Bilopphøggers feide inn i norsk musikkliv i 1980, midt i en bølge av radikal ny bølgemusikk og en gryende interesse for mer pastellfarget lettsindig pop. Her kom de med sin retrospektive form for rock’n’roll, og ble noe helt for seg selv.

– Vi så ut som gamle tullinger, med en utagerende form for opptreden. Folk trodde nok vi var eldre enn vi var, sier Vågan.

Selv fikk jeg oppleve Vazelina Bilopphøggers helt i startfasen, i NM i Rock i 1980, i Nidarøhallen i Trondheim. De konkurrerte med The Kids og gruppa som skulle bli Mods, og ingen av dem vant. Det gjorde Allison fra Bergen, som ikke satte like sterke spor etter seg etterpå. «Vazelina Bilopphøggers var morsomme i tre minutter, og så spilte de i 15 minutter til», skrev jeg i Nye Takter. Det var ikke opplagt at gruppa skulle spille i enda 40 år til.

Men Vazelina ga fort ut singelen «Gi meg fri i kveld» og «Bilopphøggerboogie», som ble en veldig stor slager. De ble nødt til å spille inn albumet «24 timers service» i full fart, med resten av sangene de kunne. Det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Dette kunne jo ikke vare ...

– Vi var ferdig på folkehøgskolen på Tonheim. Vi skulle spille til sommerferien, og være ferdig med det. Så solgte vi 100.000 album, og måtte ta oss sammen. Vi hadde spilt i andre band i flere år, men nå fikk vi ordentlige spillejobber, og da måtte vi stramme oss opp, forklarer Eldar Vågan

Les også: Totens svar på Lana Del Rey

Storselgerne i popverdenen da Vazelina oppsto var Elton John, Olivia Newton-John, Abba og Electric Light Orchestra. Vazelina kom som en slags ... kontrast?

– Ja, så absolutt, ler Eldar Vågan. For sammen med gruppas første sanger, Bjørn Berg, hadde han oppdaget rockabilly-revivalen til Robert Gordon, og så seg aldri tilbake.

– Vi stilte i dress, skjorte og slips. Vi skulle se profesjonelle ut. Selv om privatlivet var på bånn, sier Vågan, og sammenligner Vazelina Bilopphøggers med Blues Brothers, som kom i gang omtrent samtidig i USA, men ikke hadde slått gjennom som fenomen da det begynte å røre seg i høggeriet oppe på Toten.

«40 år med vondt brennevin» er mottoet for avskjedskonserten. Det spiller litt på den gamle albumtittelen «11 år uten kvinnfolk». Eldar Vågan har selv tegnet plakaten for anledningen, og stått for scenedesignet, som er en utvidet utgave av det digitale bakteppet på Øyafestivalen i 2017.

Les også: De gikk fra engelsk til norsk

En ekstra attraksjon på jubileumskonserten blir et gjensyn med Viggo Sandvik, som sang i gruppa i 25 år, men sluttet i 2006, og ble erstattet av Kjetil Fosseid. Det ser imidlertid ut til at han blir eneste gjest. Eldar Vågan forteller at de har lagt opp til et program på én og en halv time, og at konserten derfor kommer til å vare i to timer slik de vanligvis skeier ut.

– Dette blir ikke revy, ingen kostymeskifter. Vi er nøye på det. Vi kunne hatt med flere av de vi har spilt sammen med, men nei! Når det står Vazelina Bilopphøggers på plakaten, da er det konsert, og det er vi som spiller.

Vazelina Bilopphøggers har avlyst en spillejobb i hele sin 40 år lange karriere. På Prøysenhuset, på Alf Prøysens fødselsdag, 23. juli 2011.

– Vi møtte opp i fullt antrekk, gikk på scenen, forklarte at vi ikke kunne spille, bukka og gikk av, forklarer Eldar Vågan.

Nå forbereder gruppa seg på å takke og bukke for siste gang. Når gjenforeningskonsertene kommer kan de ikke svare på.