Til skogs og tilbake igjen

– Der kom vi inn i en rytme; rodde båt, hogg ved, laget mat, gikk tur i skogen – og spilte, noen ganger i åtte timer i strekk. Og når vi ble lei av hverandre, dro vi til det lokale vertshuset og spilte litt, forteller Jon Iver Helgaker, tangentmann i det viltertlydende bandet.

Såpass mye betød skogsoppholdet, at de døpte albumet etter det – rett og slett. Med kartreferanse og alt: «Songs from Östra Knoll 1:22».

– Det var et digg sted å lage ting. Det var ikke annet å gjøre enn å spille, fastslår Espen Gustavsen, som stilte med låtskissene som ble til låter og som fikk sine arrangementer der i dypet av Värmland.

Tre gjester

Nå slapp bandets muligens noe mindre skogselskende venner å bli med på turen. Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra ytte sin vokal fra studio i Stavanger. Jørgen Munkeby fra Shining tok med tverrfløyte og saksofon mens Steven Wilson fra Superfamily tok med seg selv – og tro til i Oslo med sine bidrag.

– Vi tok dem med for å gjøre ting fetere. Ellers kunne vi gjort det selv, fastslår Espen Gustavsen.

Når Kaizers Orchestra legger ut på kort turné i februar, blir Grand Island med på ferden, før de fortsetter å turnere på egen hånd utover i mars måned.

For når de svenske skoger først er inntatt, står norske landskap for tur.

– Vi har spilt så mye ute at vi nå er hypp på å spille mer i Norge. For hver norske runde vi har gjort, har vi jo spilt flere turneer ute i Europa, sier Espen Gustavsen.

Han medgir at Grand Island næret «en vag rockedrøm» om å spille i Europa. Men det innebar så mye jobb at de måtte forsake Norge.

Mer helhetlig

Likevel kan ikke Grand Island klage på mottakelsen her på berget heller. Debutalbumet «Say No To Sin» kom i 2006 på kredselskapet Racing Junior. Allerede før utgivelsen ble det mye snakk om bandets entusiastiske sjangermiks av hardsoul-bluegrass-disco, hardcore og rock’n’ roll. Etter sin Bylarm-opptreden ble de booket til Øya og Quart. Plata ble blant annet karakterisert som «en av de aller beste rockedebutene» det året.

Toeren «Boys & Brutes», som kom i 2008, ble Spellemannsnominert i rockeklassen.

Da treeren skulle lages, bestemte Grand Island seg for å stramme inn litt.

– Det var kult å leke litt på de to første. Nå ville vi lage smartere og mer helhetlige låter, der vi ikke bare boltret oss eller briefet med våre respektive instrumenter, men hadde fokus på at det skulle være en gjenkjennelig grunntone, fastslår Espen Gustavsen.

Ut på tur

Nå er det snart ut på tur for de fem i bandet, og det gleder de seg til. I motsetning til mange andre band så er Grand Island de involvertes første band, og det var spillegleden som startet det hele for Espen Gustavsen, broren Pål Gustavsen på banjo/mandolin/gitar/vokal, Jon Iver Helgaker, Nils Ulset Brodersen på trommer og det nye innslaget Eirik Iversen på bass.

– Vi synes det er moro å lage låter sammen, og moro å spille ute sammen. Vi har spilt først og fremst, og så er veien blitt til mens vi har gått. Det var aldri noe mål å bli «rockestjerner», sier Jon Iver Helgaker.

Nå venter norske landeveier på de fem – samt en tur til Sverige igjen.

– Vi ble invitert tilbake til vertshuset i Värmland for å spille mer! (ANB-NTB)