Nye takter

Rever i solnedgang

Fleet Foxes spilte i solnedgangen over Øyafestivalen. Les anmeldelsen.

KONSERT

Fleet Foxes

Sjøsiden, Øyafestivalen

Karakter: 5

Øya 2008: Se bilder Øya 2008: Se bilder

Etter å ha blitt årets mest omtalte nye band så langt var det spennende å høre om gruppa fra Seattle kunne gjenskape den organiske lyden sin på konsert. For ikke å snakke om utendørs. De har neppe gjort mange opptredener for et så stort publikum som i går, men kom fra kvelden med æren i behold. Og enda litt til.

Sangeren Robin Pecknold gjennomfører konserten sittende, i rutete skjorte, slik det sømmer seg en ny rockehelt fra Seattle. Han begynner med å spørre om det er noen fra forfedrenes Hitra til stede. Etter noen grå festivaldager passer det bra at Fleet Foxes begynte sin konsert med ”Sun Giant”. Framført a capella, på en måte som forbildene Crosby, Stills & Nash aldri vågde seg på da de var i Oslo for to år siden. Flere sanger handler om å følge etter sola. Når sommerværet omsider viste seg fra sin beste side ble dette det beste bandet for anledningen.

Festivalsommeren har sett mange artister som sliter med å spille i nærmere en time etter bare å ha laget ei plate. Fleet Foxes har kanskje laget årets beste plate, og har en like storslått EP å falle tilbake på. De har aldri problemer med å holde interessen ved like. Derimot roter de bort mye tid med å mumle til de nærmeste blant publikum (for det meste om hvordan det er å komme til Norge). De mister litt av flyten i settet sånn. Dette handler litt om mangel på rutine, og mangel på en mann som kan stemme en ny gitar til Robin Pecknold mellom sangene.

Når de spiller låter det fantastisk. De har også årets fineste sang å falle tilbake på, ”He Doesn’t Know Why”, og den låter vemodig vakkert her også. Pecknold fikser også å synge ”Oliver James” helt alene med sin klare og høye stemme, for tusener som står nesten stille og lytter. Den største bedriften er likevel å gjennomføre den kompliserte ”Mykonos” til perfeksjon. Koringene er like himmelske mot slutten av konserten som de var til å begynne med. De avslutter med "Blue Ridge Mountain Song", den om hans norske bestefar. Sånn skal det være.

Mer fra Dagsavisen