Her er årets beste album

Han stirret ut av vinduet, fortapt i sine egne tanker, og fikk med seg en hel rock-verden inn i dagdrømmen: «Lost In A Dream» av og med Adam Granduciel (35), lederen for The War On Drugs, ble plata alle elsket i 2014. Med ett markant unntak, men det skal vi komme tilbake til.

«Lost In A Dream» ble den klare vinneren da 67 norske musikkjournalister stemte over årets beste plater. Den fikk stemmer over hele spekteret, fra øst og vest og gammel og ung, som et slags samlingspunkt i et stadig mer fragmentert musikalsk landskap.

Frihetsrock
På Kritikertoppen 2011 kom The War On Drugs på 12. plass, med sitt andre album «Slave Ambient». Sommeren etter gjorde The War On Drugs en bejublet konsert på Øyafestivalen, der Granduciel sto i ettermiddagssola og skrøt av hvor vakkert alt var, mens han nærmest myste mot sola. Gjennom 2012 og utover 2013 isolerte han seg hjemme i Pennsylvania, i kråkeslott-huset hvor han har bodd billig det siste tiåret. Både pressebildene og plateomslaget til «Lost In A Dream» er tatt inne i dette huset. Store deler av «Lost In A Dream» ble til her, mens han satt i kjelleren og spilte gitar over rytmeloops fra en trommemaskin. Han kunne tilbringe dagevis hjemme uten å forlate huset og uten å se folk. Etter hvert kom det med venner og kjente, nye og gamle bandkolleger, som hjalp Granduciel med å få form på materialet, få musikken sin ut på plate, og komme seg opp på scenen igjen. Plata er preget av amerikansk frihetsrock og lange timer på strake veier i trang bandbuss, men også en stram kontinental krautrock-motorikk som driver låtene framover, og en storslått trommelyd som minner om alt det beste med 80-tallets FM-pop.
Ved utgivelsen ble det umiddelbart klart for dem som hadde fulgt Granduciel og bandet hans at han nå hadde gjort det store: «Det låter fantastisk. Enda mer drømmende, enda mer lengtende, enda litt tristere, enda litt sløvere, med enda flottere gitarsoloer» skrev Dagsavisens anmelder (det vil si: jeg!) da albumet kom ut i mars. En planlagt konsert på Parkteatret i mai ble raskt flyttet til tre ganger så store Rockefeller, der The War On Drugs spilte for utsolgt hus. I juli spilte The War On Drugs på Slottsfjell-festivalen, og utover sommeren fortsatte bandet sin seiersgang på europeiske og amerikanske festivaler. Under en festival i Canada ble indie-singer/songwriter-veteranen Mark Kozelek sint på bråket fra hovedscenen, der War On Drugs spilte samtidig som Kozeleks soloprosjekt Sun Kil Moon. Kommentarene hans fra scenen ble gjengitt verden over: «I hate that beer commercial lead-guitar shit (..) this next song is called 'The War on Drugs Can Suck My Fucking Dick'» sa Kozelek. Det utviklet seg til en runde offentlig drittslenging så bitter at det nesten ikke var morsomt. Men nå er det jul, og vi håper alle kan være venner igjen, og feire det gode året som er gått: Kozelek kom selv på en sterk 11. plass med Sun Kil Moon-albumet «Benji», Kozeleks første plassering på Kritikertoppen etter over 20 år i bransjen.

Dagens ungdom
De eneste som ga The War On Drugs konkurranse om topplasseringen var årets store norske band Highasakite med sitt andre album "Silent Treatment". De fikk markant flere stemmer enn nummer tre, St Vincent, nok en amerikansk kultartist som opplevde et større gjennombrudd i år. De fikk markant flere stemmer enn nummer tre, St Vincent, nok en amerikansk kultartist som opplevde et større gjennombrudd i år.
Årets kritikertopp 10 er en ung liste. Her er det hele fire norske debutanter – Emilie Nicolas, overraskelsen Torgeir Waldemar på åttende, Bergens nye rap-helt Store P på tiende, og «It's Album Time» er Todd Terjes albumdebut, selv om han har gitt ut plater i snart et tiår.
På hele topp 10 er det bare ett navn som debuterte før 2007: Swans, på 7. plass med «To Be Kind», undergrunnsveteraner som i praksis gjenoppsto i 2010, og siden har høstet seksere etter seksere for sine gjenforeningsplater. Rockens aristokrater glimrer ellers med sitt fravær på årets Kritikertopp. Verken Leonard Cohen, Neil Young, Bruce Springsteen, Pink Floyd eller AC/DC var i nærheten å komme med. Det ble Robert Plant og Scott Walker som fikk representere de over 66.

Definitiv liste
Dagsavisen/Nye Takter har laget Kritikertoppen hvert år siden 1988, som det definitive oppsummeringen av norske musikkjournalisters smak. I år har vi gått enda bredere ut enn tidligere, og invitert enda flere kritikere og journalister fra både dagspresse, magasiner, radio og nettsteder. Hele 67 musikkjournalister har levert sine lister over årets 10 beste album og årets 10 beste låter, som er oppsummert med 10 poeng til førsteplass, 9 poeng til andreplass, osv. I utarbeidelsen av den endelige lista har vi lagt større vekt på hvilke plater som har fått flest stemmer, framfor hvilke som har fått flest poeng, siden det avgjørende skillet går mellom hvem som kommer med på en topp 10-liste, ikke hvilken plass de får.
Til forskjell fra mange andre kåringer konkurrerer norske og internasjonale utgivelser på lik linje i Kritikertoppen-listene. Vi ser at norsk musikk ikke lenger har noe å frykte. Seks av de ti øverste platene på Kritikertoppen er norske, og 11 av de 40 totalt – I Was A King, Jenny Hval & Susanna, Röyksopp & Robyn, Dagens Ungdom og Kaja Gunnufsen fyller ut topp 40. Det er ikke sånn lenger at den beste musikken lages i utlandet. Bortsett fra The War On Drugs, da.

ÅRETS BESTE ALBUM

Topp 10

1. The War On Drugs: «Lost in the Dream»

2. Highasakite: «Silent Treatment»

3. St Vincent: «St. Vincent»

4. Emilie Nicolas: «Like I’m a Warrior»

5. FKA Twigs: «LP 1»

6. Todd Terje: «It’s Album Time»

7. Swans: «To Be Kind»

8. Torgeir Waldemar: «Torgeir Waldemar»

9. Thea Hjelmeland: «Solar plexus»

10. Store P: «Regnmannen»