Kultur

Milorg-helten vendte ofte tlbake til Hauge

Han hadde sin base i en av Oslos noble bygårder, politikerhøvdingen Jens Christian Hauge. Men det var i denne enkle arbeiderboligen på Nordre Hauge i Rolvsøy den nå avdøde statsmannen søkte sin egen fortid.

Publisert Sist oppdatert

-Dette er slektsgården til selveste Jens Christian Hauge. Her ble faren Johan Marius Edvardsen født i 1872 og hit kom hans kjente sønn hyppig på besøk like til år 2000. Først og fremst for å fornemme omgivelsene som hans egen industriarbeiderslekt levde i, men også for å holde kontakten med familien som senere overtok Hauge-gården, forteller lokalhistoriker, lærer og forfatter Svein Skahjem.

Ansatt ved Solli Bruk

Natt til mandag døde den 91 år gamle samfunnsbyggeren Jens Christian Hauge.

Historikerne var snare med å karakterisere den tidligere forsvarsministeren, Milorg-sjefen og advokaten som en "mann som overgikk de fleste nordmenn" på 1900-tallet. Om den høyt dekorerte Ap-kjempen sier Svein Skahjem:

-Det var nok bare de færreste her i distriktet som var klar over Jens Christian Hauges nære relasjoner til Rolvsøy. Men svært opptatt av sine egne røtter som han var så avla han altså sporadiske besøk på sin fars gård Nordre Hauge. Her hentet han informasjoner om slekta som bakover i tid var leilendinger og husmenn- og som i det alt vesentlige hadde sitt arbeide ved Sollibruket. Med andre ord så var det en typisk arbeiderfamilie han kom fra, påpeker Skahjem.

Flyttet til Oslo

Jens Chistian Hauge abonnerte inntil helsa begynte å skrante for alvor i fjor på Svein Skahjems lokalhistoriske tidsskrift "Fredrikke". Diverse korrespondanse ble også utvekslet mellom de to. Og som takk for Skahjems innsats som slektsgransker kvittterte Hauge i 2001 med et omfattende bokverk om Hjemmefronten under krigen.

-Familien flyttet etterhvert fra Rolvsøy til Oslo?

-Ja. Da Jens Christians far fikk seg jobb som underoffiser i forsvaret bosatte familien seg i hovedstaden. Det var jo ofte slik at det var i Oslo man kunne søke lykken tida rundt århundreskiftet. Det var her man hadde mulighetene, påpeker Skahjem som ellers minnes Jens Christian Hauge på denne måten:

-Uten tvil en svært respektert motstandsmann, statsråd, advokat og framfor alt medmenneske. Større enn de fleste. Men; hemmelighetskremmeriet som oppstod rundt Hauge og etterretningstjenesten kan jeg spare meg for. Jeg vil nok tro at mange opplysninger som samfunnet kunne hatt interesse av nå følger med Jens Christian Hauge i grava. Det synes jeg er beklagelig, bemerker Svein Skahjem.

Ankom i regjeringsbil

Øivind Johnsen (66) eier i dag Hauge-familiens tidligere slektsgård i Seppoveien 16. Om sitt forhold til Jens Christian Hauge sier han:

-Jeg var ikke mer enn sju-åtte år da jeg traff ham for første gang. På den tida, like etter krigen, var Hauge forsvarsminister i Gerhardsen-regjeringa. Og som det sømmer seg en statsråd så ankom han i en svart regjeringsbil da han ville se til sin fars gård. En stor opplevelse for en liten pjokk som meg! Jeg vil nok anta at han besøkte oss minst 10-15 ganger fram til 2001, sier den pensjonerte bankmannen og gårdbrukeren Øivind Johnsen.

-Hva dreiet samtalene seg om ?

-Han kom hit for å få frisket opp barndomsminnene. Forholdet til gården var nært gjennom hele hans liv. Så var han svært opptatt av Solli Bruk som lå like ved. Her arbeidet hans forfedre. Dattera vår Mette ble også engasjert i hans søken etter fortida, forklarer Øivind Johnsen som selv ikke var tilstede da Demokraten torsdag oppsøkte Hauges slektsgård torsdag formiddag.

Powered by Labrador CMS