Kultur
Mennesker og dyr
Bjerkevik kan ha rett i at vi har vennet oss til mange dårlige, moralsk forkastelige grunner til å drepe dyr.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Er mennesker og dyr vesensforskjellige? Så store spørsmål! Så liten spalteplass! Jeg gjør likevel et forsøk: I Dagsavisen (14/12) kommenterte Frode Bakke Bjerkevik min kronikk «Tid for dyr» (7/12). Jeg skrev at dyrevern ikke bør få oss til å benekte den vesentlige forskjellen mellom mennesker og dyr, og denne forskjellen beskrev jeg i lys av vårt forhold til framtida og fortida som forutsetningen for en annen type fornuft enn den vi finner hos andre bevisste skapninger. Bjerkevik mener jeg tar feil i at dyrevernfilosofene Peter Singer og Tom Regan er uenige i dette. De vil bare ha oss til å beskytte dyr som lidende vesener, ikke til å likestille dem med oss, skriver han.
Nå skrev jeg ikke at Singer og Regan sammenligner ethvert dyrehold med slaveri, men dersom man likevel fikk inntrykk av at jeg mente det, er Bjerkeviks innlegg et nyttig korrektiv. Imidlertid står jeg inne for at de ikke opererer med vesentlige forskjeller mellom mennesker og dyr, det krever bare en viss presisering. At det er viktige forskjeller mellom de fleste mennesker og de fleste dyr, benekter ingen. Det er viktige forskjeller blant mennesker og blant dyr også. Men at det er en vesensforskjell på mennesker og dyr kan jeg ikke se at Singer og Regan aksepterer.
Riktignok mener de at mennesker har en høyere grad av selvbevissthet og mer utviklede kognitive ferdigheter enn dyr, men det framstår som en gradsforskjell. Også evnen til å bedømme det rasjonelle i noen ønsker i forhold til andre, mer grunnleggende ønsker kan utgjøre en slik forskjell. Men det er ikke det samme som å bedømme dem uavhengig av nåtidige holdninger og ønsker. I den grad vi mennesker er i stand til å gjøre det, er vår rasjonalitet kvalitativt annerledes enn den vi finner hos dyr. Det betyr blant annet at menneskets fornuft foreligger hos oss som en evne fra fødselen, før vi har lært å bruke den.
Med sine henvisninger til «marginale tilfeller» som spedbarn og mentalt utviklingshemmede benekter Regan at det foreligger noen slik kvalitativ forskjell. Før vi i noen grad kan bruke fornuften, har vi samme moralske statur som dyr, hevder han. Når det gjelder Singer, kan norske lesere se på Morgenbladets intervju med ham (13/8):
«Det finnes ingen essensielle forskjeller mellom mennesker og dyr? – [Singer:] Jo, men det er feil sted å sette grensen. For det er også stor forskjell på mennesker. [ ... Morgenbladet:] Singer mener nemlig at det er de kognitive evnene til mennesket som gjør at vi kan trumfe på toppen. Det finnes ingen essensiell forskjell mellom et menneske og et dyr. En fem år gammel hund er mer intelligent enn et tre måneder gammelt menneskebarn. – [Singer:] Med mindre man har et religiøst verdensbilde, må man som menneske anerkjenne at vi dreper dyr fordi vi føler oss mer intelligente.»
Bjerkevik kan ha rett i at vi har vennet oss til mange dårlige, moralsk forkastelige grunner til å drepe dyr. Men skal man ta et oppgjør med disse grunnene, må man forstå dem, og det tror jeg ikke Singer gjør.