- At alle elever kunne fått et måltid på skolen er en veldig god idé. Det behøver ikke være varm mat. Men et ordentlig måltid med grovt brød og sunt pålegg. Det ville være et gode for alle, sier Ingrid Espelid Hovig til Dagsavisen.

I dag fyller den ikoniske fjernsynskokken 90 år, og feires med lang lunsj i regjeringens representasjonsbolig, med helse- og omsorgsminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog, kjendisbaker Morten Schakenda og en rekke andre høye herrer og kvinner til stede.

- Jeg har ingenting med programmet å gjøre, så jeg regner med det avsløres noen hemmeligheter underveis. Det er veldig greit for meg med overraskelser, sier jubilanten, med sitt lune, karakteristiske glimt i øyekroken.

Skolemat

90 år gammel er hun fremdeles like klar toppen. Hun smiler og tenker seg om før hun svarer parat på alle spørsmål om stort og smått, enten det gjelder festforberedelser eller norsk mat- og ernæringspolitikk. Bare en diskret parkert rullator i hjørnet hinter mot alderen.

Så, tilbake til skolematen:

- Jeg har reist mye rundt på skoler. Når vi serverer skikkelig grovbrød med ost og smør, ingen raffinerte ting, så spiser barna med god appetitt. Noen av elevene vi besøkte kunne fortelle at de ikke hadde spist frokost hjemme. Kjøleskapet var tomt, for mamma og pappa slanker seg med pulver. Dessuten var de allerede gått for dagen, så barna måtte lage matpakken sin selv. Da begynner det fort å verke i mage og hode. Med felles skolemat hadde lærerne sluppet å kjøpe knekkebrød til elevene selv, sier hun.

Mer skolekjøkken

I det hele tatt burde mat og ernæring hatt større plass i skolehverdagen, synes kokebokforfatteren og TV-personligheten:

- Jeg og flere andre har arbeidet i mange år med å styrke opplæringen om mat i skolen. Men det går heller motsatt vei, dessverre. I gamle dager var barn mer involvert i matlagingen hjemme. Opplæringen skjedde på en naturlig måte. Man lærte å koke eller steike fisk, å lage fiskekaker og bruke fiskerester i plukkfisk. Det er vel en rett som helt har gått i glemmeboka, men det er fantastisk god og lettvint mat!

Mot kasting

Det er som å skru på TV-en, eller kanskje heller fjernsynet, en eller annen gang mellom 1964 og 1996. Da var Espelid Hovig programleder for Fjernsynskjøkkenet. Hun introduserte eksotiske råvarer som hvitløk og pasta for de mange tusen hjem, samtidig som hun ivret for grovt brød, kokt fisk og ferske grønnsaker. Og restemat.

- Når man leser i avisene om hvor mye mat som kastes, er det ikke til å tro. Folk klager på at maten er dyr, men det er klart at om man kjøper et brød og kaster halve, så betaler man jo dobbel pris for den delen man spiser. Man trenger ikke kaste mat før man har luktet og smakt på om det fremdeles holder seg. Bruk sunn fornuft! Jeg har opplevd at folk har kommet til hytta og sett at maten der er gått over datoen, og så tror de at alt må kastes. Kaffe, til og med. De har visst fått en slags redsel i seg. Men maten er ikke ødelagt etter Best før-datoen. Smak og lukt på den! sier hun.

Rutete bestselger

Sunn fornuft. Dét, og vanlig norsk tradisjonskost, som beskrevet i Den rutete kokeboken, hittil solgt i over 250.000 eksemplarer her til lands. Den selger fremdeles godt, selv i konkurranse med de mange titalls kjendiskokebøkene som kommer hvert år, og selv om blogger, TV-programmer, aviser og blader nå er fulle av matstoff:

- Det er fantastisk å oppleve at nå kan du se matprogram hele døgnet! I alle aviser og blader er der oppskrifter og gode råd om hvordan man skal leve. Likevel er nok en grunnbok som «Den rutete kokeboka» god å ha, sier forfatteren.

«Barnebarn» Jamie

Hun smiler det lune TV-smilet sitt igjen.

- I min tid var det bare ett matprogram, og en kanal. Ville folk se fjernsyn, måtte de se på Fjernsynskjøkkenet. Noe annet var det ikke å velge i. Nå kan man få med alt man vil av mat og teknikker. Det er moro å se hvor flinke de er.

Favoritten er Jamie Oliver.

- Han er mitt adopterte barnebarn. Jeg tror han inspirerer mange unge til å lage mat. Følger ikke oppskriftene slavisk, men tar en neve med ditt og en neve datt. Det tror jeg mange unge mennesker kan bli fascinert av. Jeg plukker alltids opp ting selv som jeg synes er artige å se, selv om jeg nærmer meg 90.

Ingen diett

Men noen lavkarbo-5:2-steinalder-blodtype-diett blir det nok aldri på Ingrid Espelid Hovig.

- Diett? Du ...? Eg brukar ingen! Jeg lever på det samme kostholdet jeg har gjort siden barnsbein av, det professor Kaare Norum framholdt i Fjernsynskjøkkenet. Det har vist seg å fungere veldig bra. Grove kornprodukter, mer fisk, mer grønnsaker og frukt, og mindre fett og sukker. Jeg kunne ikke tenke meg en dag uten brød. Eller potet! Men du vet, det trenger ikke være så masse av hver.

Fem om Ingrid Espelid Hovig

Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

– Ingrid Espelid Hovig har vært en inspirator for mange. Gjennom tiår i Fjernsynskjøkkenet lærte hun det norske folk å lage god og sunn mat. Og hun har gitt oss kunnskap om sammenhengen mellom et sunt kosthold og god helse. I tillegg har hun inspirert noen av våre fremste kokker. Men kanskje det aller viktigste er at hun har vist oss gleden ved å lage mat, at det å lage sunn og god mat er noe alle kan klare. Jeg ble veldig frustrert over oppskriftene som fløy for fort forbi på skjermen til at jeg fikk notert dem ned. Jeg ville jo prøve å lage det samme som henne.

Kaare Norum, lege og ernæringsekspert

– For det første har Ingrid vært helt formidabel når det gjelder å lære det norske folk hva vi skal spise. De fjernsynsprogrammene hun laget, og som jeg var med på, klarte dessuten å få folk flest, og det omfatter også politikerne, til å skjønne hva ernæring er. Dette førte til at man begynte å bevilge langt mer penger til forskning på temaet, og i tillegg til at masse ungdom ville studere ernæring. Derfor ble det like vanskelig å komme inn på disse studiene som på medisin. Ingrid har dermed vært svært betydningsfull også for selve ernæringsfaget i Norge.

Bent Stiansen, kokk og kokebokforfatter

– Jeg sier bare halleluja og takk for at vi har hatt henne i funksjon i så mange år. Hun har klart å kombinere norsk matkultur, mattradisjoner og ernæring på en fornuftig måte uten å være et fy fy- og nei nei-menneske. Jeg fulgte henne på TV-skjermen og var også så heldig at jeg fikk lov til å lage fjernsynsprogrammer med henne. Ydmykheten hun har overfor mennesker og råvarer er unik. Ingrid er også helt upartisk. Hun er aldri blitt kjøpt eller betalt av noen matindustri. Hun har ivaretatt integriteten sin som journalist for NRK på en utmerket måte.

Andreas Viestad, matskribent og forfatter

– Det hun gjorde for norsk matkultur gjennom Fjernsynskjøkkenet, var nærmest revolusjonerende. For første gang ble matlaging et anliggende for alle. Hun brukte posisjonen sin til å forvalte viktige deler av den norske matkulturen, men hun var også den som introduserte mange nye ting for nordmenn. De fleste hørte om pizza og pasta for første gang i Fjernsynskjøkkenet. Det viktigste jeg har lært av henne er at matlaging verken handler om å være flinkest eller kjappest mulig, men at det er verdifull kulturproduksjon.

Bjørn Guldvog, helsedirektør

– Ingrid Espelid Hovig er hele ernæringsarbeidets mor i Norge, og hennes arbeid har hatt stor betydning for folkehelsen. Ved hjelp av en formidabel formidlingsevne har hun gitt Norges befolkning kunnskap om matlaging og matens betydning for helsen. Jeg er svært takknemlig for at hun har brukt sin store arbeidskapasitet, faglige dyktighet og engasjement til å løfte fram verdien av matlaging, og budskapet om at sunn mat er god mat. Hun har også vært en viktig pådriver for styrket mat- og ernæringsundervisning i skolen.