Kvinner har alltid vært helter

- Jeg har samlet tolv tekster med aktive og handlende jenter eller kvinner som hovedperson. Ingen av dem er offer, alle har sterk selvrespekt og vilje til å jobbe med sin egen tilværelse. De er tøffe, sterke, dyktige, sier Solveig Aareskjold til Dagsavisen.

Tekstene hun har samlet, gir hun ut i samlingen «Lesebok for jenter. Frå Homer til The Hunger Games».

Ukjente tekster

I dag, kvinnedagen, lanseres boka med et arrangement på Det Norske Teatret, der tre tenåringsjenter og to voksne kvinner leser opp noen av tekstene, og Aareskjold holder innledning om tøffe jenter i alle tider.

Som bokas undertittel viser, spenner tekstene i tid fra Homers helteepos fra rundt 1300 år før Kristus, til Suzanne Collins «The Hunger Games» fra 2000-tallet. Norrøn sagadiktning og annen middelalderdiktning er også med, sammen med forfattere som Jane Austen og Sigrid Undset.

- Jeg opplever tekstene som ukjente for folk, også folk i skolen, sier Aareskjold.

Jenter bare offer

Det siste er et viktig poeng. Solveig Aareskjold vil at jenter skal treffe på gode rollemodeller i litteraturen de leser som pensum. Hun mener det er nødvendig for å se alle mulighetene som finnes, uavhengig av kjønn.

- Da jeg var vikar ved en videregående skole, leste elevene ingen tekster der kvinnene ikke var offer. Så elevene var så klart sikre på at før kvinner fikk stemmerett, var de alle offer og slaver. De aksepterte det uten motforestillinger. Generelt synes jeg kvinner har vært altfor villige til å studere, akseptere og la seg bedømme som studenter innen en ideologi som viser dem som offer, helt uten å stille spørsmål ved det.

Offer i samtida

Kvinnelige samtidsforfattere går også i fella, mener Aareskjold:

- Kvinner tar offerrollen, og skriver offerlitteratur. Og det blir bare verre og verre. Jeg skrev en gang et essay i tidsskriftet «Syn og Segn» om finske Sofi Oksanen og de norske forfatterne Ingrid Z. Aanestad og Gunnhild Øyehaugs kvinnelige hovedpersoner. De skriver alle om jenter uten makt og styring over sitt eget liv. De bare flyter omkring, og mangler ideer eller vilje til å gjøre noe med det. Det skal ingenting til for å stanse dem. Det er en livsforståelse jeg syns er skremmende.

Kanskje handler det ikke utelukkende om kjønn. Norske mannlige debutanter skriver også ofte om unge menn uten makt og styring, som flyter omkring og stanses av ubetydeligheter. Men Aareskjold syns det er ekstra problematisk når kvinner framstilles sånn, siden viljesløsheten i samtidslitteraturen kommer i tillegg til myten om at alle kvinner i eldre litteratur også mangler handlekraft og innflytelse:

- Kombinasjonen er farlig. Det totale bildet, som viser kvinner som ulykkelige offer før, nå og til evig tid, er feil. «Sånn er det bare»-tankegangen er slett ikke harmløs. Jeg mener det skeive bildet gir unge menneske en lite realistisk idé om hva de kan lykkes i. Både gutter og jenter. Guttene mislykkes fordi de ikke ser sine egne begrensninger, hva de faktisk kan. De springer rett på veggen fordi de ikke kjenner seg selv. Jentene, derimot, blir bare sittende fordi «der er det jo en vegg». Ingen leter etter åpningen. Det er et stort problem!

Burde kommet lenger

Derfor er «Lesebok for jenter» om handlekraftige, intelligente, smarte og modige jenter og kvinner.

- Dette er tekster som burde stått i lesebøkene for lenge siden. Jeg syntes vi burde ha kommet lenger. Kulturen har stått i stampe disse hundre åra.

Det betyr ikke at alle de klassiske tekstene der kvinner faktisk er offer må kastes på bålet. De klarer seg uansett fint på egen hånd.

- Jeg ønsker å vise fram alternativene. Vise at offertekstene ikke er alt. Handlende kvinner er lettere å finne enn det de som sitter ved universitetene og utdanner framtidas pedagoger ser ut til å tro. Målet med utdanning er at mennesket lærer seg selv å kjenne. Litteraturen er en av måtene vi kan lære det på. Å utvikle evnene, slik at vi blir en best mulig versjon av oss selv. Da kan vi ikke kverne rundt i destruktivt preik, om det er aldri så godt skrevet.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no