Kunst

Sommerens kunstutstilling på Vestfossen viser innovasjonskraft i historisk ramme

Samtidskunsten får en egen magi når den kommer til Vestfossen Kunstlaboratorium. I år pares den med Peder Balke, en av sin tids mest fremsynte kunstnere.

KUNST

Diverse kunstnere

«TIL DEG (Kunstgaven 2018–2020)»

Vestfossen Kunstlaboratorium

Vestfossen, 9/5 – 26/9 2021

VESTFOSSEN (Dagsavisen): Private penger har skaffet oss noen av de beste og viktigste bidragene til offentlige kunstsamlinger. Når har det drysset litt på Vestfossen Kunstlaboratorium (VK). Sparebankstiftelsen DNB har gitt dem fire og en halv million kroner i et treårig prosjekt. Årets hovedutstilling, «TIL DEG», viser at pengene er brukt på en god måte. For selv om det er VK som har fått pengene, er de brukt til å gi samtidskunstnere gode arbeidsvilkår. Pengene er også brukt til å kjøpe inn både nye og historiske verk til VKs nyetablerte samling, og det er her årets utstillingstittel får sin relevans.

Det er grunn til å minne om kunstlaboratoriets historie når vi er inne på temaet private penger. I bygget drev de med treforedling og celluloseproduksjon i nesten 90 år. Det var på steder som dette en vesentlig del av den moderne nasjonens rikdom ble skapt. Det vet VK å fortelle om med en serie lokalhistoriske utstillinger. Årets utgave konsentrerer seg om arbeidernes vilkår og organisering. Du finner den i toppetasjens sidegalleri, der du også finner den konsentrerte og gode utstillingen med Peder Balke (1804–1887). Her finner du også den forrykende utstillingen «Night Eyes» med den fremadstormende samtidskunstneren Trude Viken. Hun har hatt en kort og raskt stigende karriere i voksen alder, og hennes hyperekspressive malerier er verdt å se, inkludert en sterk serie tegninger helt tilbake fra 2011.

Hovedutstillingen «TIL DEG» består av en nøye utvalgt gruppe kunstnere: Tolv samtidskunstnere og to nylig avdøde pionerer, Aase Texmon Rygh og Kjartan Slettemark. Det er grunn til å bemerke at de nålevende kunstnerne dekker opp forventningene til kjønnsmessig, seksuell og demografisk spredning – en observasjon som viser hvilken oppmerksomhet disse temaene har fått de senere årene.

Marianne Heskes «orgonskap» bygger på en omstridt teori om at det er mulig å konsentrere energi når et menneske oppholder seg i de spesielle skapene. Innsidene er dekket med metallplater dekorert med Heskes videomalerier.

Ett eksempel fra innkjøpene er et stort maleri av Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard. Det må være noe av det beste de to har samarbeidet om. Tematikken er egnet til å provosere, med «Homo Jesus» som det mest iøynefallende budskapet. De fleste vil antagelig tenke «homse-Jesus», men det er grunn til å minne om at ordet «homo» betyr «menneske» på latin. Bjertnes og Melgaard er også representert med en hel vegg med de første kunstverkene de laget sammen. Det skjedde under en storm i New York, da de var tvunget til å holde seg innendørs. Da begynte begge to å tegne på samme kunstverk. Installasjonen er et høydepunkt i utstillingen.

Når vi ser på listen over de utvalgte samtidskunstnerne, er de to parhestene uten tvil det mest opplagte valget. Det er grunn til å spørre hvorfor de er inkludert? De er, tross alt, de mest kjente og høyt prisede norske samtidskunstnerne. Så å si enhver samler gjør hva de kan for å ha dem i samlingen. Når du velger dem følger du strømmen, men vi vet også at Morten Viskum, initiativtageren bak VK, har samlet på disse to i årevis.

Flere av de andre utvalgte kunstnerne er uttrykk for en mer progressiv holdning til hva og hvem et sted som VK ønsker å fremheve. Gjennom kunstlaboratoriets snart tyveårige historie har de basert sommerutstillingene på andres samlinger og eksterne kuratorers valg. Nå trer de inn i begge roller, som samler og kurator for sin egen samlingsutstilling. Hvordan fyller VK rollene? Én innvending er allerede presentert.

«TIL DEG» er sammensatt av de innkjøpte kunstverkene og verk som er lånt inn fra ulike museer, gallerier og samlinger. Utstillingen er variert og engasjerende, og den viser at VK har en bevisst holdning til sin nye rolle som samler og kurator. Utvalget teller flere unge kunstnere som har markert seg på ulikt vis de senere årene, samtidig som utvalget viser en god aldersmessig fordeling. For eksempel er det verdt å trekke frem Marianne Heske. Hun har riktig nok fått mye oppmerksomhet de senere årene, blant annet gjennom debatten rundt Nasjonalmuseets avslag på tilbudet om å kjøpe «Gjerdeløa». Morgenbladet har kåret det til ett av etterkrigstidens viktigste kunstverk. Løa ble kjøpt inn av Nicolai Tangen til Kunstsiloen i Kristiansand. VK har kjøpt inn flere av Heskes «orgonskap», en gruppe kunstverk som er viktig å få sikret for ettertiden.

Ahmed Umars «What Lasts! (Sarcophagus)» fra 2016 er ett av utstillingens sterkeste verk.

Det er flere markante kunstnere i den yngste gruppen. Ahmed Umar, Maria Pasenau og Anja Carr burde være kjent allerede. Han viser en sarkofag i keramikk med avstøpningen av sin egen kropp som lokk – et meget sterkt verk. Pasenau viser skulptur, maleri og et antall av de ubluferdige fotografiene der hun og hennes egen kropp er motiv for en ekstrem selvutlevering. Styrken i uttrykket hever kunstverkene opp på et nivå der de transcenderer den fysiske personen og sier noe om det kroppspresset unge utsettes for. Carr er sterkt til stede med en installasjon med et stort troll, gjerdet inn i et grønt landskap med jungelbilder på fototapetene i bakgrunnen. Hun viser også en installasjon med datamanipulerte selfier og et annet, aseksuelt troll i bare trusen.

Ane Djuvan Winnje viser store arbeider i pastell av afrikanere og bunadskledde nordkvinner, gjennomført med en fascinerende realisme og en oppsiktsvekkende detaljrikdom. Audar Kantuns store malerier har en humoristisk figurasjon med motiver fra nordnorske fiskerier. Underfundige tekster spiller opp mot de frodige figurene, og de glade fargene gjør dette til bilder mange vil fatte interesse for.

Anja Carr er markant til stede med den inngjerdede trolldukken i gigantformat.

Miljøbevisstheten kan hakes av med Matthew Quentin Midtskau store installasjon. Den består av små, visuelt enkle skulpturer laget av pinner, småsteiner lagt i mønster, og ulike (plast-)beholdere med kull til å rense vann. De er uttrykk for en katastrofebevissthet alle burde tenke over og ta inn over seg. Kunstnerduoen Aurora Sander har gjort et stort inngrep i kunstlaboratoriets arkitektur med en peisvegg som stenger av rundgangen i mesaninetasjen. Det er en flammende morsom installasjon, som også har sin sjarm fra baksiden. Der kan du stige opp på trappen og se gjennom papprulløynene i portrettet over peisen på hovedsiden.

Anders Eiebakke har lenge vært blant våre ledende brukere av droneteknologien. De brukes som kjent ofte i overvåkningsøyemed, og i utstillingen «TIL DEG» avslører han overvåkningsteknologien i all sin gru. Hans bidrag var ikke installert da jeg var på Vestfossen Kunstlaboratorium to dager før åpningen sist uke, men kjenner jeg Eiebakke rett er det grunn til å dra tilbake for å se det han viser. Hans bidrag peker direkte tilbake til Kjartan Slettemark, som gjorde det han kunne for å demaskere og latterliggjøre makten. Sammen med Aase Texmon Rygh danner han ryggraden i en utstilling som tar kunstens innovasjonskraft og samfunnsbevissthet på alvor.

Se flere bilder fra årets Vestfossen-utstillinger:

Maria Pasenaus "A sculpture I made in the middle of a brake up/The invisible Women", 2020


Peder Balkes bilder kan oppleves på Vestfossen, blant dem «Stockholm i måneskinn», The Gundersen Collection.
Trude Viken stiller ut i egen sal på Vestfossen Kunstlaboratorium, her blant annet «NIGHT-EYES».

Mer fra Dagsavisen