Kryper opp fra bokhavet

- Det er overveldende og overraskende. Jeg trodde ikke jeg skulle få så mange gode kritikker for en såpass rar bok, sier Frøydis Sollid Simonsen (26). I dag er hun blant deltakerne på Litteraturhusets store debutantdager.

Mot slutten av bokhøsten har «Hver morgen kryper jeg opp fra havet» blitt en av sesongens mest kritikerroste førstebøker. «Frøydis Sollis Simonsens debutbok er en av årets beste», skrev Dagbladet. «En verdig kandidat til Tarjei Vesaas debutantpris», fastslo Morgenbladet. Kampen om oppmerksomhet i bokhøsten er hard, og debutanter er ikke garantert spalteplass. Noen debutanter blar febrilsk gjennom avisenes kultursider hver dag på utkikk etter omtale av sine bøker. Det har ikke Simonsen gjort.

- Jeg leser ikke norske aviser daglig, så det føles litt fjernt. Men jeg får tekstmelding fra redaktøren min når jeg har fått en hyggelig omtale, og blir veldig glad for det, sier Simonsen, som bor i København og studerer ved Serieskolan i Malmö, der hun jobber med flere tegneserietekster. Hun har selv tegnet fantasiskapningene som pryder omslaget på boka.

[ Les Dagsavisens anmeldelse av boka her ]

Darwin på dansk

Debutboka vokste ut fra et tegneserieprosjekt om en jente og hennes avdøde far, som var biolog. Som del av arbeidet satt Simonsen på hovedbiblioteket i København, og fant fram Darwins «Artenes opprinnelse» på dansk.

- Naturfag var alltid favorittfaget mitt på skolen. Jeg hadde lenge hatt lyst til å lese Darwin, og da jeg kom over den boka på biblioteket, tenkte jeg: Fett! Nå kan jeg endelig lese denne og kalle det research, sier Simonsen.

- Darwin skriver klokt, klart og tydelig, med subtil humor. Jeg ble inspirert til å lese videre om biologi, og derfra igjen til astrofysikk, forteller Simonsen.

- Å utforske naturvitenskap utvider perspektivet ditt på verden. Etter hvert ble det viktig for meg å få disse vitenskapelige perspektivene inn i tekstene jeg skrev. I starten var jeg forelsket i naturvitenskapen, jeg kunne bare sitert den og vist fram hvor vakker den er. Men da ville jeg ikke gjort noe eget litterært. Jeg ville skape litteratur av vitenskapen, sier Simonsen.

- Så jeg begynte å skrive fram en jeg-person og en historie om kjærlighet for å gjøre tekstene relevante for flest mulig. Men jeg vet ikke om jeg vil si det er en kjærlighetshistorie, det er mer en kjærlighetssorg-historie, sier Simonsen.

Da Gyldendal utlyste en konkurranse om korttekster i 2012, sendte hun inn et utvalg av sin vitenskapelige kortprosa, og ble antatt.

Tendens: Ut i verden

«Denne vesle, originale, humoristiske, såre og djupt alvorlege romanen er med på å gjere samtidslitteraturen større og meir variert», mente NRKs Marta Norheim om Frøydis Sollid Simonsens bok. Som kritiker og programleder for «Bok i P2» har Norheim gått gjennom mange av årets nærmere 50 skjønnlitterære debutanter og funnet tendenser:

- Debutromaner dreier seg ofte om barndom og oppvekst. Det er mindre av det i år. Bøkene er ikke bare erfaringsbaserte, forfatterne vender seg utover og beskriver tingene i verden. I år ser vi nye forfattere som er språklig avanserte helt fra første bok. De har kunnskap både om det å skrive, og om verden, påpeker Norheim.

- Frøydis Sollid Simonsen er et eksempel på dette: Temaet er klassisk - to mennesker som nærmer seg hverandre, blir kjærester, og slutter å være kjærester. Men Simonsen setter dette inn i store naturvitenskapelige sammenhenger. Hun trekker linjene millioner av år bakover, og helt ned i de enkelte atomer. Jeg-personen i boka forholder seg vitenskapelig til verden, men så kommer dette rotete livet som ikke lar seg fange inn i rasjonelle systemer.

Flere tegneserier

Flere av årets nye norske forfattere, og også et navn som Brage-nominerte Nils Chr Moe Repstad, har utforsket møter mellom det skjønnlitterære og det leksikalske, mellom fakta fra den ytre verden og fiksjon fra det indre livet.

- Da jeg oppdaget at flere andre hadde brukt naturvitenskapen litterært - i Danmark, særlig, er det en trend - ble jeg egentlig litt snurt, sier Simonsen med et smil.

- «Jeg trodde jeg var den første», liksom, men det er jo ikke viktig. Det er bare inspirerende å se andre måter å gjøre dette på, andre forfattere gjør det jo ikke likt som meg.

Simonsen er representert også i en annen av høstens beste bøker, tegneserieantologien «Forresten 27» med en rekke nye norske serietegnere. Her har hun en melankolsk liten «funny animals»-serie om kommunikasjonen mellom en jente og en katt. Nå jobber Simonsen ferdig tegneserieromanen som ble liggende på skrivebordet da Darwin-inspirasjonen tok overhånd.

- Framover håper jeg å kunne veksle mellom å skrive skjønnlitteratur og lage tegneserier. Fordi tegneserier er en så fantastisk rik kunstart, med mange lag av mening å spille på. Det er mye jobb, lite betalt, veldig spennende, og gir veldig lite oppmerksomhet, sier Simonsen og smiler igjen.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no