Klassiker på konsert for første gang

- Jeg hadde ikke i mine tanker at disse låtene skulle spilles 40 år senere. Det var ikke aktuelt å spille rock som 40-åring engang. Men jeg digger fortsatt rock’n’roll, sier Kåre Virud, med referanse til en av de mest fengende sangene på debutalbumet sitt. Virud var 30 da «Barbeinte engel» kom ut i 1974.

Norsk klassiker

«Barbeinte engel» er også omsider tilgjengelig på strømmetjenestene, slik at den nå kan høres av alle som vil. Det bør bli flere. Albumet er og blir en norsk klassiker. Vi kan like godt begynne med å sitere vår egen «jury», da Nye Takter kåret «Barbeinte engel» til tidenes 17. beste norske plate:

«Kåre Virud kom som en liten sensasjon for alle som midt på 70-tallet hadde mistet troen på at det gikk an å gi lokal rock en egen identitet. For mannen fra Notodden sang på norsk - uten at det låt rart eller tilgjort. Rockeklassikere av Chuck Berry, Eddie Cochran, LeIber & Stoller og Bob Dylan fikk et helt nytt liv. I tillegg til at låtene han hadde laget helt selv var like bra. Selve «Barbeinte engel» er en av de vakreste sangene i norsk rocks historie.»

Harde tider

Kåre Virud er født på Notodden, men gikk på barneskolen i Oslo, og kom tilbake til hovedstaden i 1969. Han begynte å spilte gitar i gruppa Bazar. Parallelt med dette lagde han egne sanger som ikke passet inn i gruppas eksplisitte politiske profil. På en konsert på Høvikodden framførte Virud «Ola e’ god», sin norske versjon av Chuck Berrys «Johnny B. Goode». Et plateselskap ville ha ham som soloartist.

- Jeg ble superegoist og benyttet meg av sjansen, sier Virud i dag.

«Barbeinte engel» har tidstypiske skildringer om harde tider i byen og drømmer om mer gøy på landet. Kanskje ikke så rart, der han bodde på ni kvadratmeter i Kristian Augusts gate. «Åh, Oslo du er fæl», sang han i «Oslo Blues».

- Jeg angret litt på den teksten, for jeg er jo glad i Oslo. Men byen har også en kald side, sier Virud.

Teigen som Thon?

Hele albumet skulle egentlig hete «Ola Tons Kafe». Etter en sang om en mann som kunne forveksles med eiendomsutvikleren Olav Thon.

- Vi likte ikke at det kom en fra Hallingdal og kjøpte opp de gamle stamstedene våre. Men plateselskapet var redd for represalier, forteller Virud.

Viruds oversettelse av The Coasters’ «Smokey Joe’s Cafe» endte i stedet som «Ola Tungs kafé» på plateomslaget, men sangen var allerede innspilt. Man kan vel bare velge hva man vil høre at Virud egentlig synger. På plata er det for øvrig Jahn Teigen som spiller rollen som kaféeieren som brøler «Du får se å spise opp chipsen din og komma deg ut». Teigens band Popol Vuh komper Virud på hele albumet.

Det var ikke bare Kåre Virud som levde spartansk selv om han var plateartist. Et av landets største rockeband måtte leve av studiojobbene de ble tilbudt. For at ikke dette skulle bli urettferdig for sangeren i gruppa måtte han få være med på perkusjon, og bidro altså i tillegg med flere utrop i sangene.

«Barbeinte engel» ble spilt inn samtidig med Vømmøls første album, begge med Harald Are Lund som produsent. Vømmøl var på det radikale selskapet Mai, Virud på multinasjonale RCA.

- Jeg fikk litt pepper for å være for kommers, husker Virud. Paradoksalt nok var det Vømmøl som endte som en kommersiell suksess. Virud kan ikke huske at han tjente noe som helst på sitt første album.

Synger i badet

Kåre Virud ga ut den like fine oppfølgeren «Vår daglige blues» året etter. Så begynte et samarbeid med Jan Erik Vold, der Virud framførte Volds norske oversettelser av sangene til Bob Dylan. For å leve av musikken forsvant Virud inn i danseband i mange år, etter hvert med nok erfaring fra alle bransjens sider til å bli musikkformidler ved arbeidskontoret i Skien. Han gjorde et vellykket comeback med Lars Saabye Christensen i Norsk Utflukt på 90-tallet, og som soloartist fikk han Spellemannprisen for beste bluesplate i 2005. En anerkjennelse som burde kommet 30 år før.

Konserten på Rockefeller i morgen inneholder også en halvdel med mange av Viruds senere sanger. Lars Saabye Christensen kommer innom for et gjenhør med Norsk Utflukt. Men først framføres «Barbeinte engel» i sin helhet.

Virud synes bandet hans har tilført sangene nye sider. De prøver ikke å gjenskape lyden fra plata. Og nå spiller han i det samme huset, i Torggata bad, som han gikk for å dusje da han selv bodde så trangt i de harde 70-årene.

- Endelig kan jeg synge i badet, sier Kåre Virud.