Kjønnsdebatten som ble bedre

- For meg er dette en holdningsdebatt, sier artisten Marte Wulff.

- Det er noe som må gjelde hele bransjen, de som jobber rundt artistene har gjerne kommet inn i bransjen av en kjærlighet til musikk og da tror jeg ikke det er noen forskjell på jenter og gutter. Det er imidlertid en jenteting at man må føle seg perfekt før man tør å ta plass, fortsetter hun.

- Likestilling er for alle

De siste ukene har navn som Arild Rønsen, Anita Halmøy Wisløff, Knut Schreiner og Malin Kulseth diskutert kjønnsfordelingen i musikkbransjen relativt høylytt i mediene. Denne uka innrømmet Kulseth i Dagsavisens Navn i nyhetene-spalte at hun mer enn gjerne ønsket å stå fast i heisen med Schreiner for å diskutere seg ferdig. Turboneger-gitaristen takket ja til tilbudet, men måtte altså i siste liten melde avbud på grunn av Turboneger.

- At vi ser en forbedring betyr ikke at vi skal slutte å snakke om det. Det betyr ikke at problemstillingen ikke er reell, mener Malin Kulseth, musikkredaktør i Natt og Dag.

LES OGSÅ: Mye gammelt kjønnshår i suppa

- Jeg opplever at mennene føler at denne likestillingsdebatten er en personlig melding til alle menn om at vi damer ikke blir behandlet bra. Men det er på siden av problemstillingen, som handler om at vi skal bedre forholdene for alle.

Rekruttering er viktig

Ser vi til filmbransjen kan vi se en utvikling i retning av likere vilkår for alle. Mange hevder dette har å gjøre med at de har én felles utdanning i kraft av Den norske filmskolen ved Høgskolen på Lillehammer.

- Rekruttering til høyskoler vil ha påvirkning på hvem som spiller instrumenter og hvem som involverer seg i bransjen, sier Kulseth.

- Nå har vi også bransjeutdanninger, som music management-linja på Rena, og vi ser en tydelig profesjonalisering av musikkbransjen. Vi ser at det å diskutere dette har en funksjon, og debatten ser følgelig annerledes ut enn den gjorde for tjue år siden. Mange av de ferskeste i bransjen har faktisk en utdanning nå, til forskjell fra tidligere.

Videre forklarer hun at bevisstgjøring ser ut til å nytte, og at Øyafestivalen er et godt eksempel på dette. Selv om de ikke ser ut til å fokusere i særlig grad på kjønnsfordelingen utad, har de booket 30 prosent kvinnelige artister til årets festival.

En sunn debatt

Selv om han ikke rakk noe heismøte, var Turboneger-gitaristen likevel tilgjengelig for en kommentar i går:

- Dette er noe som dukker opp hver sommer, og noe vi ikke snakker om under by:Larm eller platehøsten. En ting vi kommer tilbake til er skjevheten i fordelingen når vi ser på selvstendig næringsdrivende. Jeg ønsker ikke en «født sånn eller blitt sånn?»-debatt. Vi har imidlertid de siste dagene fått en mer nyansert og bredere debatt, noe som er sunt. Mange har fått en bedre forståelse for mekanismene i bransjen enn for kort tid siden.

De involverte partene synes å være enige i at denne debatten har hatt positive følger så langt. Malin Kulseth mener at pengene bør plasseres der viljen er:

- Jeg synes alle offentlig og statlige støtteinstanser og festivaler bør stilles noen krav om dette, for hva er egentlig vitsen med Likestillingsloven om vi ikke bruker den?

petter.bronstad@dagsavisen.no