Nyheter

- Ingen snakker 
om «mannlige krimforfattere»

Konservative kjønnsroller henger igjen i norsk krim, mener krimforfatter. Forlagene må jobbe hardere for å finne kvinnelige krimtalenter, mener Arve Juritzen.

- Forlagene må bli flinkere. Her har vi en jobb å gjøre, sier Arve Juritzen.

I 2013 var bare fire av 45 norske krimbøker skrevet av kvinner, ifølge tallene utarbeidet av Riverton-klubben og Krimfestivalen i Oslo, presentert i Dagsavisen i går.

- Disse tallene overrasker meg. Mange av krimforfatterne som selger best, både i Norge og internasjonalt, er kvinner. De få kvinnene som skriver krim, må dermed være svært gode. Det gjør paradokset enda større, sier Arve Juritzen.

Fornyelse

På Krimfestivalen torsdag presenteres nominasjonene til årets Riverton-pris, den årlige prisen for beste norske kriminallitteratur. I fjor skapte det debatt da det bare var menn blant de fem nominerte.

Med bare fire krimbøker av kvinner gjennom hele 2013 skal det noe til at det blir en kvinnelig nominert i år, spådde Riverton-prisens leder Hans H. Skei, i Dagsavisen i går. Bare seks kvinner har fått Riverton-prisen i dens 40-årige historie.

- Hele krim-sjangeren trenger fornyelse, slik jeg ser det. At vi som forlag leter etter nye kvinnelige stemmer kan bidra til den fornyelsen som sjangeren trenger, mener Arve Juritzen.

Sidsel Dalen, Karin Fossum og duoen Vigdis Kroken/Ragnhild Kolden var kvinnene som skrev krimbøker i fjor, i Riverton-leder Hans H. Skeis oversikt over innsendte bøker fra 14 norske forlag, gjengitt i Dagsavisen i går. Skei opplyser at det også kom en fjerde krimtittel i fjor skrevet av en kvinne: Kari Grethe Stave «Den som sover, synder sjelden», utgitt på Sandnes-forlaget Commentum.

Stimulere

Sjef for Krimfestivalen og utviklingssjef i CappelenDamm Knut Gørvell uttalte til Dagsavisen at forlaget ikke har noen spesielle tiltak for å tiltrekke seg flere kvinnelige krimforfattere, og at de ikke ønsker å kvotere. - Vi må stimulere kvinner til å skrive mer krim. For det er det leserne vil ha. Kvinner kjøper krim skrevet av kvinner, påpeker Juritzen.

- Konkurranser fungerer alltid bra for å finne nye talenter. Men det er vel ikke lov å ha kjønnsspesifikke konkurranser, likestillingsloven tillater vel ikke det.

Hjemmekontor

- Gamle kjønnsroller henger igjen også blant krimforfattere, sier Marit Reiersgård. Krimforfatteren fra Lier er en av de fem i panelet «Dødstrømpene», som skal diskutere kvinner og norsk krim på Krimfestivalen lørdag 8. mars.

Hun debuterte som krimforfatter i 2012 og fulgte opp i vinter med sin andre krimroman «Jenta uten hjerte».

- Jeg begynte å skrive krim i forlengelsen av en fødselspermisjon. Jeg innredet hjemmekontor og tenkte jeg kunne kombinere det å skrive krim, med å vaske klær og passe barn. Da tok det lang tid å skrive en roman, fastslår Reiersgård.

Hittil i år er det kommet fem norske krimbøker fra kvinnelige forfattere, med et par til i løypa fram mot påske. Men mannlige krimforfattere virker mer produktive og skriver hurtigere enn kvinner, hevder Riverton-klubbens leder Hans H. Skei, i programheftet for Krimfestivalen.

- Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å skrive en krimroman i året. Men som kvinne vil man gjerne ha kontroll på hjemmebane, det kan ha noe med det å gjøre, mener Reiersgård.

- Det kan virke som menn får større aksept for det å bare isolere seg og skrive. Kvinner sitter fast i tankegangen om at det er vårt ansvar å holde styr på familien. Der er kvinner selv like ille som menn, mener Reiersgård.

- Da jeg debuterte som krimforfatter, oppdaget jeg at det var færre kvinnelige krimforfattere enn jeg hadde trodd. De som finnes, gjør seg godt bemerket. Det kan se ut som flere enn det faktisk er.

Hun har blandede følelser for å være en av «Dødstrømpene» på kvinnedagen, og debatten om kvinner og krim.

- Man snakker aldri om mannlige krimforfattere. Er man kvinne og skriver krim, blir man med en gang omtalt som kvinnelig krimforfatter. Det irriterer meg. Målet må være å bli kvitt stempelet kvinnelig krimforfatter, så vi kan bli sett på som krimforfattere, uten at kjønnet har noe å si.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

BRUK FAKSIMILE FRA S 24-25 IDAG

Mer fra Dagsavisen