Hyller frihetsheltene

«Tribute To The Heroes» er en forestilling som presenterer 12 frihetshelter, med et stort tidsmessig spenn. Fra 1800-tallets rømte slave Harriet Tubman til høyst aktuelle Malala Yousafzai. Men Nordic Black Theatre har ikke forsøkt å kle ut skuespillere som Che Guevara eller Nelson Mandela eller noen av de andre.

- Det hadde blitt for risikabelt. Dette er ikke en kjempestor operaproduksjon. Det er heller ikke en forestilling om livet til disse menneskene. Det hadde vært for risikabelt å lage en figur av Malala. Vi presenterer tankene deres. Ikke for å lage biografier, men for at publikum skal føle hva de har stått for, sier Cliff Moustache, som har regien og har skrevet manus til stykket.

Fra 150 til 15 helter

Ideene har hovedrollen i forestillingen, som kombinerer tekst, musikk og dans. Bilder av hovedpersonene blir projisert i 3D på scenebakgrunnen. Og tekstene som framføres er skrevet av Moustache selv, ofte basert på heltenes egne utsagn.

- Jeg ville komme nært inn på deres egne tanker. Og forsøker å skape et poetisk språk av disse, forteller han.

De 12 utvalgte er Nelson Mandela, Rosa Parks, Paul Robeson, Harriet Tubman, Mahatma Gandhi, Che Guevara, Martin Luther King, Malcolm X, Desmond Tutu, Aung San Suu Kyi, Dag Hammarskjøld og Malala Yousafzai.

- Det var vanskelig å velge. Jeg hadde så altfor mange helter, 150, så jeg skrev dem opp på lapper og trakk lodd, forteller Moustache. Og hvis ikke Nelson Mandela hadde blitt med?

- Så kunne jeg valgt mange andre. Nå ble det både Mandela og Desmond Tutu, både Malcolm X og Martin Luther King. Og vi har med Harriet Tubman, som ikke er så veldig kjent, og Rosa Parks. Den eneste jeg hadde bestemt skulle være med uansett var Malala. Det er helt utrolig at noen kan gjøre ting basert på en så sterk vilje, i hennes alder. Hun har jo også ideer fra Martin Luther King og Mahatma Gandhi med seg, forklarer Moustache.

Betydningen av frihet

- Trenger verden helter fortsatt?

- I vanskelige situasjoner, ja. Helter som ikke henger rundt halsen vår, men som inspirerer oss videre. Uten Mandela hadde kanskje ikke Sør-Afrika vært fritt ennå. Uten Martin Luther King hadde kanskje ikke Obama vært president. Kofi Annan pleide å spørre seg selv: «Hva ville Dag Hammarskjøld ha gjort». Jeg kunne selv ønsket en som kunne fortelle oss hvor vi tar verden videre nå.

- Mange av disse har vært regnet som forbrytere i sin tid?

- Stykket handler også om hvordan vi blir påvirket til å tenke negativt om folk. I den vestlige verden har vi hatt så mye frihet at vi ikke vet hvordan vi skal bruke den. Jeg vil se friheten i et større perspektiv. Mandela kunne fått slippe fri mot å gi opp kampen, men han sa at «jeg er ikke fri før mitt folk er fritt». De som har fått den gratis vet ikke betydningen av frihet, sier Cliff Moustache, og mener at forestillingen hans godt kan sees i lys av det pågående grunnlovsjubileet.

Frihetsrytmer

Cliff Moustache forteller at det igjen er musikken til Bob Marley som er utgangspunktet for forestillingen. Marley har vært emne for flere oppsetninger på Nordic Black Theatre før. Da med en mer biografisk tilnærming til historien hans. Musikken blir denne gangen framført i akustiske instrumentalversjoner, med fullt band og en strykekvartett, slik at spesielt interesserte vil komme til å tenke på det gamle Reggae Philharmonic Orchestra. Sangene som er valgt ut, vil ha en viss referanse til hver av heltene, men med en mer subtil tilknytning til temaet, for de som har lyrikken i bakhodet. Utdrag av tekstene til Marley vil også være med på de grafiske projiseringene, som bakteppe for ideene. Og de er ikke valgt ved loddtrekning?

- Nei, det var vanskeligere å velge ut musikken, og finne ut hvilke tekster som passet best sammen med personene, forteller regissøren.

Hvilken låt har han, for eksempel, valgt til Malala?

- «Survival», sier Cliff Moustache og smiler.

geir.rakvaag@dagsavisen.no