Stadig nye bøker og oversettelser om Marx: «Det kommunistiske partis manifest» kommer i ny norsk utgave.

Gir ut Marx med glitter

Det glitrer av Marx’ kommunistiske manifest, når det nå utgis i ny oversettelse - på konservativt riksmål.

Kultur

 

– Dette omslaget blir lagt merke til. Glitteret gjør hele forskjellen, og det sier jo noe om vår tid. Omslaget er en kritisk og humoristisk kommentar til varefetisjismen – for å bruke et uttrykk fra Marx, sier Leif Høghaug, oversetter, forfatter og kritiker.

Han har oversatt Marx og Engels’ kommunistiske manifest til norsk, og den nye utgaven prydes ikke lenger av hammer og sigd og ikonografiske bilder av arbeidere. Omslaget er utført i rødt bomullslerret, med innlagt glitter.

– Ideen er å ta omslaget ut av en autoritær tradisjon, og gjøre noe morsomt. Samtidig er stjernene og rødfargen elementer fra bokas historiske sammenheng, sier designer Johanne Hjorthol.

Sentralkomite

Denne gangen er det ikke et politisk parti som står bak, men et løst kollektiv av kritikere, forfattere m.m som kaller seg Sentralkomiteen.

– Tidligere oversettelser har gjerne vært utgitt av partier eller partipolitiske forlag, og har vært preget av det. Vårt prosjekt har et litterært utgangspunkt. Det er ikke noe partipolitisk som ligger bak, understreker Høghaug. I arbeidet med oversettelsen har han prøvd i størst mulig grad å nærme seg originalteksten til Marx og Engels.

– Denne oversettelsen inneholder bare originalteksten fra 1848. Ikke forordene, fotnotene og tilleggene fra Marx og Engels i senere utgaver.

– Det vanlige har vært å oversette alt dette. Vi går rett på 1848-teksten, rett på opprinnelsen, rett til kjernen, sier Høghaug.

Da manifestet først ble oversatt til engelsk, ble det hetende «The Communist Manifesto». Norske utgaver har dermed hett «Det kommunistiske manifest». Høghaug har gått tilbake til den opprinnelige tittelen, som var «Manifest der Kommunistischen Partei».

– Først på 1870-tallet ble tittelen revidert, og partiet falt ut. I 1848 var «Parti» noe helt annet enn vi forbinder med idag, med dagens profesjonaliserte politiske system. Et parti i 1848 var mer av en folkelig bevegelse av enkeltindivider som kommer sammen i en opplevelse av at noe er galt i samfunnet, sier Høghaug.

– Manifestet er ingen lovtekst, Marx er ingen urokkelig profet. Han oppfordrer til å drive samfunnskritikk. I innledningen skriver Marx og Engels at de har «skissert det følgende manifest». Jeg har oversatt verbet «entworfen» med «skissert». Det er viktig her. Dette er en kladd, et utgangspunkt for diskusjon. Alle tilleggene i de mange utgavene viser at heller ikke Marx og Engels ble ferdige med manifestet, de hadde behov for å revidere og kommentere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bourgeoisiet

Språkdrakten er sobert riksmål uten venstresidas a-endelser, og «borgerskapet» er gått tilbake til å bli «bourgeoisiet».

– Jeg går tilbake til begrepet Marx brukte i originalteksten - bourgeousiet. Og jeg har holdt oversettelsen i et konservativt riksmål. Det er blant annet for å motvirke 70-tallets forestilling om at et radikalt bokmål ga uttrykk for radikale holdninger, mens et konservativt bokmål ga uttrykk for konservative holdninger, sier Høghaug.

Stadig nytt om Marx

I 2016 kommer det stadig nye bøker om Marx, og bøker om Marx kommer stadig ut på ny. En ny stor biografi om Karl Marx er nettopp utgitt i Storbritannia («Karl Marx: Greatness and Illusion», Gareth Jones). Mens sosiologiprofessor Dag Østerberg i høst har gitt ut boka «Fra Marx’ til nyere kapitalkritikk» (Pax).

– I tiden som er gått siden 1848 er Marx igjen og igjen blitt aktuell. Problemene han pekte på, forblir uløste. Vi blir ikke ferdig med Marx. Han er fortsatt vår samtidige, på en helt annen måte enn mange filosofer og tenkere.

– I dag fremstår kapitalismen som noe selvsagt, som det normale. Mens Marx er den som oppdager, problematiserer og kritiserer kapitalismen. Dermed er han en kilde til å forstå problemene vi står overfor i dag: Globalisering, terrorkriger, klimakrise som følge av overproduksjon og jag etter profitt. Vi må lese Marx igjen og igjen. Da trenger vi nye oversettelser av tekstene hans, sier Høghaug.

 

Trenger ny «Kapitalen»

Karl Marx’ hovedverk «Kapitalen» kommer stadig i nye utgaver på norsk. Senest i fjor ga Forlaget Oktober ut en paperback-utgave av «Kapitalen», med stempelet «En Oktober-klassiker». Oversettelsen har imidlertid vært den samme siden 1983 (Erling Kielland og Stein Rafoss, med del 4 oversatt av Tom Rønnow). Denne oversettelsen ble finansiert med innsamling blant AKP (m-l)-medlemmer, og utgitt av Oktober.

– Det trengs også en ny oversettelse av «Kapitalen», mener Leif Høghaug.

– Fordi også «Kapitalen» stadig trengs å leses og diskuteres på nytt. For å få den til å bli en samtidig tekst, bør den oversettes på ny. Ikke minst på bakgrunn av alt som har kommet fram i Marx-forskningen siden forrige oversettelse.

– Men det er et stort prosjekt. Det trengs kapital til å oversette «Kapitalen».