«Julenissens datter»: Alle verdens nissebarn utdannes i et nisseakademi på Grønland

4

EVENTYR

«Julenissens datter»

Regi: Christian Dyekjær

Danmark -. 2018

«Julenissens datter» prøver å være en blanding av nisseverdenens «Harry Potter», en likestillingsfokusert spareblussversjon av «Jakten på den forsvunne skatten» og «Da Vinci-koden» for barn, men har ikke helt spesialeffektbudsjettet til å leve opp til aspirasjonene. Dette er allikevel et stort sprang oppover i forhold til de forferdelige «Familien Jul»-filmene og traurige «Den magiske juleesken». «Julenissens datter» bygger opp en alternativ julemytologi der alle verdens nissebarn utdannes i et Hogwarts-aktig nisseakademi på Grønland, der studieplanen er oppdelt etter klart adskilte kjønnslinjer.

Les også: «De Utrolige 2»: Fortsatt helt supert

Jentene må nøye seg med å bli undervist i sokkestrikking, kakebaking og reinsdyrpass – sånn at de en dag kan finne sin rettmessige plass som nissekoner. Mens guttene får gjøre gøyale ting som å kjøre reinsdyrslede og trene seg opp i pipenedstiging som fremtidige nisser. Med tanke på at bare en av dem får fast stilling som selveste Julenissen tipper jeg at mesteparten av guttene vil voksne opp til å bli desillusjonerte, bitre drukkenbolter. Men det temaet spares muligens til oppfølgeren.

Les også: «Fabeldyr: Grindewalds forbrytelser»: Ingen grunn til å deppe over Depp

Julenissens tolvårige datter Lucia (Ella Testa Kusk) føler at skolepolitikken er skikkelig kjønnsdiskriminerende, og gjør opprør mot det konservative gubbeveldet i nisserådet. Lucia drømmer om å få en julenisseutdannelse, og får sjansen da hun vinner skolens årlige julelotteri. Det gir henne sjansen til å få oppfylt et juleønske, og da ønsker Lucia å starte studier på guttenes julenisselinje. Nisserektoren (Ulf Pilgaard) er i harnisk, men kommer opp med et smutthull. Lucia skal få oppfylt ønsket, men bare om hun fikser opptaksprøven.

Nisserådet gir henne en umulig oppgave: å oppfylle juleønsket til gutten Albert (Peter Sejer Winther), som bare vil at faren hans skal bli frisk i tide til jul. Pappa Lars (Anders Brink Madsen) er en arkeolog som tilsynelatende mistet vettet etter å ha oppdaget en gullskatt i «Indiana Jones»-stil - men han er egentlig rammet av en forbannelse av nissenes store skrekk: Krampus. Lucia drar rett til Viborg under oppsyn av sin julenisse-far Julius (Martin Buch) - som i likhet med de fleste mennene i filmen er en tomsete, tafatt tusseladd som ikke tror at jenter er minst like tøffe som gutter. Lucia drar ut på eventyr sammen med Albert for å redde faren hans innen tidsfristen, mens de blir fotfulgt av den sleske museumssjefen Gorm (Nicolaj Kopernikus), som bare er ute etter å få kloa i gullskatten.

Les også: «Grinchen»: Fortsatt grønn og grusom

Mon tro om Lucia får reddet julen med hjelp av Krampus-tårer, knekking av julenøtter og mye «girl power»? Det er vanskelig å ikke himle med øynene når ungene begeistret roper «Krampusmerket!» for rundt tusende gang, eller under den selvparodisk manipulative finalen der alle plutselig er enige om at jenter ruler og klemmer hverandre hjertelig.

Allikevel, «Julenissens datter» holder et høyt tempo og har høyere underholdningsnivå enn de fleste europeiske julefilmer. Jeg vil ikke påstå at budskapet om at «tro det eller ei: jenter er faktisk like mye verdt som gutter!» føles særlig «woke», og ville ha passet bedre i en julefilm fra femtitallet. Men det er jo ikke noe galt med en barnefilm som oppfordrer unge jenter til å ha større selvtillit, ta større plass og kreve likestilling. Det danske særpreget forsvinner i norsk oversettelse, men dubbingen er ellers kyndig utført og overraskende lite distraherende. Forresten litt artig at hovedrolleinnehaver Ella Testa Kusk ser akkurat ut som en tolv år gammel Agnes Kittelsen.