---
4
FILM
«King – min venn løven»
Regi: David Moreau
Frankrike – 2022
---
Franskproduserte familiefilmer om unge kvinner som blir bestevenn med løveunger har nærmest blitt en egen undersjanger, og bare de siste årene har vi sett «Mia and the White Lion» (2019) og «The Wolf and the Lion» (2021). «King – min venn løven» skiller seg litt ut ved å være mye mer Hollywoodsk i formen, og bortsett fra referansene til sosiale medier kunne den ha kommet rett fra åttitallet.
Regissør David Moreau er åpenbart inspirert av tidlig Spielberg her, med et bombastisk musikkspor i John Williams-stil (komponert av Guillaume Roussel) og en åpning som minner mistenkelig om «E.T.». Selv om filmen er fransk er den naturligvis dubbet på norsk her hjemme, med kyndig hjelp av Hedda Grjotheim, Magnus Nilsen og Theodor Barsnes Simonsen.
[ «Dungeons & Dragons: Honor Among Thieves» gjør det aller meste riktig ]
Hovedpersonen Ines har fått det fornorskede navnet Iben, men ellers er det vanskelig å forestille seg at dubbeporet forminsker filmopplevelsen i sjenerende grad. Tollvesenet på Orly-flyplassen utenfor Paris oppdager en fire måneder gammel løveunge som er smuglet inn av illegale dyrehandlere, noe som skaper betydelig medieoppmerksomhet etter at det lille nøstet klarer å rømme.
Den arrogante tollsjefen Chaussin (Vanessa David) avviser alle formaninger om å få løven trygt fraktet til et dyrereservat. Dette uvaksinerte beistet har sikkert rabies, er en fare for sine omgivelser og må avlives umiddelbart. I mellomtiden sliter tolvåringen Iben (Lou Lambrecht) med å bearbeide dødsfallet til moren sin, og har lukket seg inne i sin egen verden.
Hun kan ikke fordra den plagsomme storebroren Alex (Leo Lorleach), pappa Martin er konstant bortreist på jobb og den velmenende stemoren Louise (Clémentine Baert) sliter med å få kontakt med Iben. Etter å ha lagt seg hører Iben rare raslelyder på soverommet, og oppdager løveungen på toppen av en bokhylle. En nusselig pelsdott, men fortsatt et uforutsigbart villdyr.
Iben døper løveungen King (siden Simba sikkert ville ha provosert frem et søksmål fra Disney), forer ham med pølser og skulker skolen mens hun lyver på seg mensen. Men det tar ikke lang tid før Alex oppdager King, og tar en Instagram-selfie for å imponere mobberne på skolen. Bildet tiltrekker oppmerksomheten til tolletaten, og snart er hjemmet deres beleiret av politibetjenter.
[ «John Wick 4»: Er dette den perfekte actionfilmen? ]
Søsknene begir seg ut på flukt gjennom Frankrike for å redde løveungen, og rekrutterer hjelp av bestefaren Max (Gérard Darmon). En eksentrisk rabagast som har søkt dekning fra kreditorer i et fornemt aldershjem. Han er slett ikke særlig interessert i å hjelpe barnebarna med å smugle en livs levende løveunge ut av landet, men stiller motvillig opp etter at Iben rapper lommeboken hans.
Planen er å frakte King trygt til et naturreservat i Guinea, så de tyvlåner en turbuss for pensjonister og begir seg ut på langtur. I hælene har de store politistyrker, tollinspektøren Paul (Thibault de Montalembert) og stemoren Louise. King blir en sensasjon på sosiale medier og inspirerer en grasrotskampanje for å la ham leve - men desto mer saken får mediaoppmerksomhet, desto mer blir myndighetene fiksert på å avlive ham.
For oss voksne er det ikke så vanskelig å se at Iben er besatt av å redde King fordi hun ikke å klarte å forhindre dødsfallet til sin egen mor, og at alt dette er hennes måte å bearbeide sorgen på. Men det er uansett en litt mer kompleks motivasjonsfaktor enn vi er vant til i denne typen familiefilmer.
I tråd med det sympatiske dyrevernstemaet er scenene med løveungen iscenesatt med helt solide spesialeffekter. Så vidt jeg skjønner ble en virkelig løve filmet i trygge omgivelser i et studio, og deretter digitalt manipulert inn i filmen. Enkelte øyeblikk er helt dataanimert, men effektteamet har gjort jobben litt lettere for seg selv ved å unngå at skuespillerne håndterer King særlig ofte. Så stort sett spankulerer løveungen rundt på egen hånd, eller er filmet i innklippsbilder.
David Moreau gjorde seg kjent som skrekkregissør i tandem med partneren Xavier Palud; de sto blant annet bak styrkeprøven «Ils» (2006) og nyinnspillingen av «The Eye» (2008). Senere fortsatte Moreau på egen hånd, og gjorde et abrupt stilskifte til barnefilm. Noe som dessverre leder oss til den delen av anmeldelsen som ikke er særlig barnevennlig. For under innspillingen av «King» i september 2020 ble David Moreau politianmeldt for seksuelt overfall av en person på filmsettet, og forlot produksjonen. Under resten av opptaksdagene ble regien overlatt til filmfotografen Antoine Sanier (som er ukreditert). Et smart valg, siden hans stilsikre filmfoto er en av de største styrkene her.
Det er umulig å vite hvordan disse hendelsene påvirket den ferdige filmen, eller hvem som egentlig regisserte hvilke scener, men jeg mistenker at problemene mest påvirket de siste minuttene. Klimakset føles i alle fall mistenkelig kondensert, der flere sentrale hendelser summeres opp med en rask fortellerstemme før rulleteksten kommer. Ingen kan beskylde «King – min venn løven» for å være realistisk, og historien blir mer usannsynlig desto lengre ut i historien vi kommer. Men som en familievennlig eventyrfilm fungerer dette uansett bedre enn forventet, med et gjennomarbeidet manus, effektivt fortellertempo og høvelig høyt ambisjonsnivå. Hvem vet, kanskje dette kan inspirere noen norske regissører til å lage en oppløftende familiefilm der et søskenpar redder en nysgjerrig hvalross fra å bli drept av en ondsinnet fiskeriminister?
[ Kvinner uten stemmer, med veldig mye å snakke om ]
