En temmelig syk actionfilm

---

4

FILM

«Ambulance»

Regi;: Micahel Bay

USA, 2022

---

Det er lett å mistenke at Michael Bay fikk ideen til «Ambulance» under produksjonen av den lettere sosiopatiske og tungt påkostede Netflix-actionfilmen «6 Underground» (2019) – som starter med en vill biljakt der en av rollefigurene utfører spontankirurgi i baksetet på en sportsbil. «Pling», kan man tenke seg at lyspæren over hodet til Bay sa, mens han fikk en åpenbarelse: «hva om dette var hele filmen?». Men nei, helt sånn var det nok ikke. Dette er en nyinnspilling av det danske lavbudsjettdramaet «Ambulancen» (2005), en beskjeden bagatell som fikk mest oppmerksomhet i hjemlandet fordi produsenten senere ble dømt for falskmyntneri.

«Beskjeden» er imidlertid ikke en del av vokabularet til maksimalisten Michael Bay, så det burde ikke komme som et stort sjokk at hans tolkning av denne historien skiller seg bittelitt fra opphavet. «Ambulance» er nesten en time lengre enn originalen og kostet sikkert flere tusen ganger så mye; preget av frenetisk kameraføring, spektakulære bilstunts og storslagne skuddvekslinger. Bay har ennå ikke sett noe skapt av mennesker han ikke umiddelbart har lyst til å sprenge i småbiter, så du skal ikke se bort ifra at det dessuten kan vanke en eksplosjon eller to. Dette blir litt som et tradisjonelt dansk smørrebrød frityrstekt i gorilla-testosteron, Axe Body Spray og anabole steroider, dandert med fyrverkeri og deretter servert på en «Hooters»-restaurant. «Ambulance» er Bays første kinofilm siden han vinket farvel til «Transformers»-serien, og trolig hans mest effektive siden undervurderte «Pain & Gain» (2013).

[ Renate Reinsve har takket ja til ny filmrolle ]

Den dekorerte krigshelten og Formel 1-føreren Will Sharp (Yahya Abdul-Mateen II) trenger 230.000 dollar til konas eksperimentelle kreftbehandling, og tar kontakt med sin yrkeskriminelle adoptivbror Danny (Jake Gyllenhaal). Ved en hendig tilfeldighet står Danny klar til å begå tidenes bankran i downtown Los Angeles, sammen med en bøling innleide tøffinger - men han trenger en mesterlig «getaway»-sjåfør som kan steppe inn på rekordkort varsel. Utbyttet vil være nok til å sikre Will økonomisk resten av livet, så han trosser alle sine naturlige instinkter og lar seg motvillig overtale av motormunnen Danny. Alt går naturligvis rett til helvete.

[ Oppvekstskildringen «Belfast» er trolig det mest vellykkede Kenneth Branagh har regissert på minst et drøyt tiår (+) ]

Den nyutdannede politikonstabelen Zach (Jackson White) presser seg inn i banken for å invitere en av ekspeditørene ut på en date, og ender opp med å bli skutt to ganger. Utenfor banken venter en spesialenhet under ledelse av kapteinen Monroe (Garret Dillahunt), som tilsynelatende har en hel krigsstyrke til rådighet.

I ren panikk kaprer Danny og Will en ambulanse, mens akuttlegen Cam (Eiza Gonzalez) kjemper for å holde den hardt sårede politikonstabelen i live. Danny har stor tro på at de vil klare å komme seg i sikkerhet med 32 millioner dollar i kontanter, og mister stadig mer av fotfestet. Will har nok med å suse gjennom Los Angeles med mesteparten av LAPD i hælene, og gjør sitt beste for å holde dem alle i live. Situasjonen blir ikke særlig mer sindig etter at Danny hyrer inn hjelp fra gjenglederen Papi (A Martinez), mens FBI-agenten Anson Clark (Keir O’Donnell) prøver å holde kontroll over situasjonen. At han tilfeldigvis viser seg å være en studiekompis av Danny er ikke akkurat det eneste som strekker troverdigheten noen kilometer.

[ «Alle hater Johan» er en småvittig, velspilt og teknisk vellaget dramakomedie om en eksentriker som liker å sprenge ting (+) ]

Det er vanskelig å påstå at mellommenneskelige relasjoner er Michael Bays største styrke, og han tar seg ikke tid til å utvikle noen av rollefigurene hinsides brede stereotyper. Ingen av dem føles som noe særlig mer enn actionfigurer Michael Bay klasker entusiastisk mot hverandre mens han lager skytelyder med munnen. Jake Gyllenhaal har fått forholdsvis frie tøyler til å improvisere replikkene sine, noe han gjør med stor pågangsmot og mye karisma. Den gode nyheten er at «Ambulance» er såpass fokusert og fremdriftsdrevet at Bay ikke får muligheten til å utfolde sine verste impulser. Han får til gjengjeld virkelig utfoldet sin entusiasme for hyperaktiv kameraføring, som når selvparodiske høyder her.

Det går verst utover kameradronene, som sendes opp vegger, nedover bygninger, under biler, gjennom kulehull og i sirkel rundt hodene til skuespillerne. Det var definitivt øyeblikk i innspillingen der en mer ansvarlig myndighetsperson burde ha beslaglagt leketøyene til Bay, gjemt de koffeininnholdige drikkevarene og plassert ham i timeout til han roet seg litt. Men ingen kan benekte at «Ambulance» jevnt over er et gjennomført solid action-håndverk iscenesatt med et imponerende energinivå.