4
DRAMA
«Ordets makt»
Regi: Yvan Attal
Frankrike, 2017
For snart førti år siden drev Daniel Auteuil lærere fra vettet i den rølpete komedien «Full klaff for klikken», og nå gjør han et forsinket rollebytte som arrogant, misantropisk retorikklærer i «Ordets makt». Dette er fransk «feel good» på sitt aller mest forutsigbare, men fungerer i alle fall i henhold til oppskriften. Filmen ble en betydelig kassasuksess i hjemlandet, og er sannelig publikumsvennlig så det holder. En usentimental hyllest til kunnskapens makt og kraften i retoriske evner, som gjør sitt aller ytterste for å være politisk korrekt og koselig.
Neila Salah (pop-sangeren Camelia Jordana) har akkurat startet jusstudiene på det konservative Panthoen-Assas-universitetet i Paris, og som gatesmart innvandrerjente skiller hun seg allerede litt ut. Neila ankommer fem minutter for sent til første skoletime med professor Pierre Mazzard (Daniel Auteuil), og vekker umiddelbart hans irritasjon da hun snubler inn i den gigantiske aulaen midt under forelesningen. Mazzard gir Neila en nedlatende skyllebøtte foran hundrevis av studenter, ispedd noen tvilsomme slengbemerkninger om sharia-loven og vanskelige innvandrernavn.
Opptrinnet blir fanget opp på mobilkameraene til flere elever, og videoklippet spres på sosiale medier. Det ser ikke særlig bra for skolen at en av de få elevene med minoritetsbakgrunn utsettes for potensielt rasistisk trakassering av en respektert lærer, og enkelte mener at Mazzard bør sparkes. For å roe gemyttene foreslår overlæreren at Mazzard gir Neila spesialundervisning, tar henne under vingen og trener henne opp til den årlige retorikk-konkurransen «Concours National d’eloquence». Det burde blidgjøre skoleutvalget, og hvis Neila ender opp med å bli deres offisielle kandidat i konkurransen blir jo det en fjær i hatten for universitetets offentlige image. I oppstarten kan naturligvis ikke Neila og Mazzard fordra hverandre, men mon tro om de ikke lærer noen verdifulle livsleksjoner av hverandre? Mazzards motto er «Det viktigste er å ha rett. Sannheten blåser vi i». Han gjør sitt beste for å fremstå som en uspiselig, pompøs provokatør, men bak den misantropiske fasaden skjuler det seg en ensom, isolert sjel. Mazzard finsliper Neilas retoriske evner med hjelp av Schopenhauers 38 teknikker for alltid å ha rett. Lærer henne tydeligere diksjon ved å lese Nietzsche høyt med en kulepenn mellom tennene, og får henne til å overvinne frykten for å snakke offentlig ved å deklamere Shakespeare-monologer på metroen.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Hjemme i blokkjungelen i Creteil dras Neila mellom den gamle vennegjengen og studiemiljøet, mellom viljen til å være trofast mot røttene sine og drømmen om å gjøre noe mer ut av livet. På veien innleder hun et forhold til Uber-sjåføren Mounir (Yasin Houicha), en barndomskompis som ikke akkurat er velsignet med de samme retoriske evnene. Dette kunne ha gått veldig galt: en ubehøvla, temperamentsfull innvandrerjente fra gettoen, som lærer å te seg som en sofistikert finfrøken med hjelp av en fordomsfull, hvit mann. Hele dette «My Fair Lady»-konseptet føles litt i utakt med sin samtid, men «Ordets makt» manøvrerer seg gjennom dette potensielle minefeltet med en smidighet som gjør det lettere å unnskylde at vi har sett varianter av den samme historien alt for mange ganger før.
Absolutt ingenting som skjer i «Ordets makt» kommer som en overraskelse, og manuset følger den Hollywoodske tre-akters strukturen til punkt og prikke. Det franske særpreget forhindrer at filmen minner alt for mye om engelskspråklige forbilder som «Educating Rita»(1983) og «Finding Forester» (2000) - og det hjelper at filmen er såpass velspilt. Yves Atal har et mye lengre rulleblad som skuespiller enn han har som regissør, og får solide prestasjoner ut av hovedrolleinnehaverne. La gå at Daniel Auteuil er en av Frankrikes mest rutinerte og pålitelige skuespillere. Camelia Jordana er i hjemlandet mest kjent som popartist, men hun har en bra blanding av karisma, indre styrke og sjarm som blir filmens største ressurs. Vi vet akkurat hvor historien vil ende opp, men veien dit er i alle fall trivelig.
Litteratur:Han, hun og hen har sex på skolen
Musikk: Fant frihet for musikken i Norge
Kommentarer:Den store popsvindelen?