Den store popsvindelen?

Tidligere i vår møtte jeg to journalister fra Dagens Næringsliv, som ville snakke med meg om mitt forhold til strømmetjenesten Tidal. Det viste seg fort at dette var mer enn det vanlige intervjuet der jeg skulle si at jeg hadde fulgt Wimp siden starten i Norge,  men at tjenesten har mistet litt av den lokale sjarmen etter at det ble amerikanske Tidal. Journalistene fra DN hadde nemlig loggen over alt jeg har hørt fra Tidal de siste årene.

Jeg er ikke prippen musikalsk. Om noen vil glede seg over at jeg tydeligvis har  hørt veldig mye på Ariana Grande skal de få lov til det. Jeg kan skylde på min datter, men jeg sier gjerne at det var meg. Dette var nemlig heller ikke poenget denne gangen. Det viste seg nemlig at jeg hadde hørt påfallende mye på Beyonces «Lemonade» og Kanye Wests «Life Of Pablo» våren 2016. Ofte midt på natta, nærmere bestemt nøyaktig klokka 02.00 og 05.00, natt etter natt. Jeg hørte virkelig på disse albumene da de kom, begge var eksklusive for Tidal til å begynne med, og kunne bare høres der. Men jeg hørte ikke på dem til alle døgnets tider. Ikke flere sanger samtidig. Jeg måtte bare bekrefte overfor DNs journalister at, nei, dette faller på sin egen urimelighet.

Jeg fortalte DN at jeg ofte bruker Tidal på vei til og fra jobb. De kunne lett lese arbeidstiden min ut fra denne loggen. Jeg kunne brukt energien min på å rase mot Tidal, fordi de har latt brukernes vaner komme på videvanke. Slike personlige forhold blekner i forhold til den grimme hovedsaken. DN avslører nemlig  at slike tall ikke bare forekommer hos meg. Det viser seg at slike loggførte lyttermønster finnes hos påfallende mange brukere. DN melder om 320 millioner falske avspillinger for disse to albumene, fra 1,7 millioner brukerkontoer. Her ser det ut som Tidal har blåst opp strømmetallene for to konkrete utgivelser, begge med tette forbindelser til eieren Jay-Z.

Honoreringen for strømmetjenestene foregår etter en pro rata-modell. Det vil litt forenklet si at artistenes utbetalinger fordeles fra en samlet pott, etter hvor mange ganger låter er blitt strømmet. Hvis tallene for Beyonce og Kanye West blåses opp får ikke bare disse mer penger isolert sett, men midlene går på bekostning av  utbetalingene til andre artister, som får mindre enn de egentlig skulle hatt. Dette gjelder i så fall alle andre som har musikk ute på Tidal.

Dette ser særdeles dårlig ut for Tidal, som ble presentert i en slags «We are the world»-lignende seremoni der flere av verdens største artister sto fram på eiersiden, og lanserte tjenesten som en mer musikervennlig tjeneste enn hovedkonkurrentene. Vi har vært vant til å høre røverhistorier om artister som er utnyttet av andre ledd i bransjen. Her kan de se ut som noen av verdens rikeste artister har tatt seg til rette på bekostning av alle de andre.  Dette kan være  helt ødeleggende for Tidals omdømme. Tidal bestrider opplysningene til Dagens Næringsliv, men kan få problemer med å gjenvinne tilliten hos både kunder og artister. Som Johnny Rotten sa da Sex Pistols tok farvel: Ever had the feeling you’ve been cheated….