Pa­ria Ahmed Ah­mad­za­deh er ak­tu­ell med kon­sert un­der ar­ran­ge­men­tet «Him­me­len» på Ro­cke­fel­ler i Oslo 9. mai, der hun opp­trer med seks and­re ar­tis­ter, blant andre Kid Astray og Isák.

Fant frihet for musikken i Norge

Konsertaktuelle Paria har lært å ikke ta imot dritt fra menn. For å bli musikalsk fri, forlot hun Iran, og valgte Norge.

Kultur

 

– Jeg har lært av mora mi at jeg skal være sterk og uavhengig, og stå for det jeg mener. At jeg kan gjøre det jeg vil, og ikke si ja til alt menn ber meg om, eller tro på alt de sier.

Hun er bare 21 år, men Paria Ahmadzadeh har mye livserfaring allerede. Som 13-åring flyttet hun fra millionbyen Teheran til Tyrkia. Og fra Tyrkia til Norge igjen da hun var rundt 15. Hun har sett mer enn de fleste nordmenn på sin egen alder.

Førstesingelen «91» ble lista på BBC York, og brakte henne til Urørt-finalen. Hun fulgte opp tidligere i år med singelen «Low Blow».

– Den om å ikke akseptere dritt i livet. Hadde jeg blitt boende i Iran, så hadde jeg sagt ja til å ta imot dritt i livet, sier Paria.

Denne uka gjør hun sin første spillejobb på Rockefeller, under arrangementet «Himmelen», med selskap av ti musikere på scenen, bestående av både blåserrekke og korister.

Les også: Han, hun og hen har sex på skolen (Dagsavisen+)

Offentlig musikkforbud

Ahmadzadeh vet ikke om hun kunne vært der hun er i dag, om det ikke var for at foreldrene besluttet at familien skulle bosette seg i Norge.

– Det er veldig interessant å se hvordan kvinner blir behandlet i forskjellige deler av verden.

Ahmadzadeh tar ikke friheten sin for gitt. Hun vokste selv opp i en moderne og musikalsk familie som alltid satte kvinnen i sentrum, til tross for Irans strenge regime. Der kvinner ikke kunne synge foran menn, der høy musikk og dans ikke er tillatt i offentlige rom i dag.

Les også:Kunstnere jubler over ny åndsverklov

– Ville være den dama

Med musiker-foreldrene som hadde spilt konserter hele livet, sa det seg selv at det ikke var helt optimale leve- og arbeidsforhold i Teheran.

– Mora mi måtte spille private konserter for bare kvinner. Og det var ikke lov å ha CD-er.

Men det hadde Ahmadzadeh. Jennifer Lopez og Beyoncé dominerte den kriminelle CD-samlinga.

– Og da jeg hørte Beyoncé for første gang, tenke jeg at jeg vil være den dama der. Jeg ville underholde, og spre den gleden. Det føltes så feil å ikke få lov til det. Det passet ikke for familien vår å bo på et sted som satte så mange begrensninger for oss.

– Gjorde noe riktig

I Tyrkia fikk Ahmadzadeh en gitarlærer som også ga henne introduksjon til musikkproduksjon, og viste stor tro på hennes musikalske fremtid, langt mer enn hva moren hadde da hun hadde hørt Ahmadzadeh sine spede forsøk på å spille fiolin.

– Det var første gang jeg følte at jeg gjorde noe riktig, rent musikalsk. At det føltes bra. Men vi flytta, for å ha friheten til å drive med akkurat det vi ville.

Les også: Deeyah Khans kamp

Uavhengig

I dag bor artisten i Oslo og produserer låtene sine selv, under labelet Bøl Records som hun eier sammen med kjæresten sin.

– Jeg vil presentere musikken min akkurat som jeg vil. Det innebærer mye mer enn å bare lage musikk, som promoarbeid og PR.

Ahmadzadeh tror det er best å gjøre ting selv.

– Jeg tror at om man vil gjøre suksess, så må man skjønne hvordan det egentlig er å jobbe i musikkbransjen. Derfor valgte jeg å gjøre ting selv, sier hun.

– Det er mange unge artister som plukkes opp av de store plateselskapene, men det er ikke alle som tenker over hvilke rettigheter de selv har som artister. Musikken er en verdifull ting for meg, og det er jo kunst, men man må ikke glemme at det også er business.